Den Ap-dominerte regjeringen møter motstand selv fra sine egne på målformuleringene. Sosialistisk Venstrepartis Heidi Sørensen er ikke engang fornøyd med klimamålene: "Klimamålene som foreslås er ikke tilstrekkelig til å løse klimaproblemene" sier hun. Hun får følge av Bellona, Naturvernforbundet, Fremtiden i våre hender og Norges Miljøvernforbund. Tafatt, vagt og stryk er karakteristikker som blir gitt om meldingen.
Norge er en klimaversting i global sammenheng, Norge burde rense CO2 som et foregangsland. Regjeringens store problem er at det ikke er sammenheng mellom mål og virkemidler. Slik meldingens tiltaksside nå er, vil målene aldri kunne innfris. Et forurensende gasskraftverket på Kårstø står snart ferdig, Det er høyst uvisst når rensing av Co2 fra anlegget vil finne sted. Bedre kan det knapt illustreres: at mens regjeringen snakker om et karbonnøytralt samfunn i 2050 spyr de i 2007 gjerne ut nye tonn med Co2 i atmosfæren. Dessuten står flere slike anlegg klar til å produsere Co2 mens det et høyst usikkert når rensing finner sted. Det er ikke bare dobbeltmoralsk — det er uetisk!
De største innvendingene mot meldingen er:
1) den oljerelaterte industrien som representerer gigantisk utslipp av klimagasser går nesten fri for tiltak i meldingen.
2) Skogen er tatt med i Co2 regnskapet — det er usedvanlig lettvint og usikkert å ta med Co2 opptaket fra skog
3) meldlingens innhold på fornybar energi er svak
4) Transportsektoren som representerer store utslipp, er ikke gjenstand for storsatsning i meldingen.
Klimameldingen starter med en beskrivelse av klimasituasjonen i verden. Den burde blitt obligatorisk lesing for alle ungdomsskoleelever fra første skoledag i høst. Det er ungdom som må skjønne klimautfordringene, det er dagens ungdomsgenerasjon som først og fremst vil merke de dramatiske endringene. Meldingen som baseres på de fire FN rapportene om klimaendringene er dramatisk lesing – for Norge og verden:. "Rapportene tegner et dystert bilde av den framtiden vi står overfor som følge av menneskeskapte klimaendringer. Den viser at klimaendringene er i full gang over hele verden, og at konsekvensene vil øke i omfang og alvor i takt med temperaturøkningen. Klimaendringene rammer de fattige i utviklingsland hardest, fordi de har minst mulighet til å tilpasse seg. Omfanget av sultkatastrofer vil øke. Barns vekst og utvikling vil påvirkes av økt underernæring og sykdommer. Antall dødsfall vil øke på grunn av oversvømmelser, hetebølger, stormer og tørke". I Norge vil vi merke endringene ved at havet kan stige, hyppig ekstremvær med bl. flom og konsekvenser som redusert golfstrøm vil representere på sikt.
Klimameldingen er klar og tydelig på at "Klimaproblemet er globalt: Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av utslippskilde og dennes beliggenhet. Hvordan en gitt utslippsmengde fordeles mellom land har derfor i denne sammenhengen ingen betydning"
Vi skal likevel ta store kutt på hjemmebane sier Regjeringen. Det er riktig politikk. Men jeg tror ikke vi kommer langt nok med forbud av deponering av nedbrytbart avfall eller forbud mot installering av oljekjele i nye bygninger. Det er nærmest ubegripelig hvordan vi skal klare å kutte 30 % Co2 innen 2020 dvs. 16 mill. tonn med få og ubetydelige tiltakene som er nevnt i meldingen. Til VG sier selveste miljøvernministeren den dagen meldingen ble lagt fram at Klimameldingen ikke løser klimaproblemet — "Nei, det gjør den ikke. Den er kun et første skritt i en nødvendig omstilling" sier hun. Hva er det hun sier? Kun første skritt? Når kommer neste? Hvor god tid mener miljøvernministeren vi har? Jeg var rimelig overbevist at melingen som vi har ventet på i halve vår skulle være en melding som var helhetlig og fullstendig i forhold til mål og midler. Men, nei — miljøvernministeren innrømmer at meldingen kun er en start. Det er oppsiktsvekkende og urovekkende. Venstre har vært klar i tyve år. Vi trodde at regjeringspartiene også mente alvor. Håpet er nå knyttet opp til Venstre og de andre opposisjonspartiene på Stortinget: les H og Krf! Det hviler nå et stort ansvar på at regjeringspartiene åpner døren og muliggjør endringer i meldingen. Vi trenger et bredt klimaforlik på Stortinget. Vi trenger en melding som er tydeligere i virkemiddelbruken. Men da må regjeringen ta inn over seg at det er behov for betydelige skjerpelser!
Sett med lokalpolitikerens øyne er meldingen en skuffelse. Vi trenger et forpliktende samarbeid for å redusere klimagassutslipp fra veitrafikken. Det står noe om jernbane — men ikke at fremtidens kommunikasjonsform mellom storbyene og hovedstaden skal være høyhastighetstog.
Det er utrolig at det ikke står konkret i meldingen at privatbilismen i storbyene skal dramatisk ned. Stavanger vil bygge bybane/kombibane! Men i regjeringens melding står ingenting om det. Det er skuffende! Det finnes ikke kommunale milliarder til bygging av bybane. Det finns bare regionale bompenger, men det vil ikke være tilstrekkelig til å ta hele kollektivløftet vi står ovenfor. Vi trenger en regjering som sier seg villige til å ta minst 75 % av kostnadene og som gir en viljeserklæring om at vi får oppstart så raskt som mulig.
Vi har en rekke klare virkemidler allerede klart uttrykt av Lavutslippsutvalget. Den politiske oppgave er å vise vilje til å ta virkemidlene i bruk. Tidspunktet er ikke inne til flere lange diskusjoner om hvem som skal ha ansvaret for hva, tidspunktet er inne for å handle. Å ikke sette i gang er unnfallenhet, det er moralsk betenkelig. For mens regjeringen ikke leverer virkemidler stiger temperaturen og havnivået med nye centimeter
Så kan dagens skoleelever lese klimameldingens bakgrunnskapitell og stille seg spørsmålene:
Hvorfor skjer det ikke noe?
Hvorfor overlater dere dette til oss?