Skuffende og feig klimamelding — vanskelig med klimaforlik

– Regjeringens oppfølging av det som statsminister Jens Stoltenberg har forsøkt på fremstille som verdens beste klimapolitikk, er både skuffende og feigt. Det er særlig skuffende at regjeringen ikke vil tallfeste et nasjonalt mål for hvor mye som skal slippes ut i 2020, og det er feigt å ikke foreslå vesentlige tiltak fra de sektorene som står for hoveddelen av de norske totalutslippene; industrien, transportsektoren og petroleumsvirksomheten. Regjeringen viser ikke det politiske lederskapet som vil være nødvendig for å gjennomføre omstillingen til et klimavennlig samfunn, men snarere tallkunster for å forsøke å gi inntrykk av det, sier Venstres miljøpolitiske talsmann Gunnar Kvassheim.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Kvassheim er også leder av Stortingets miljø- og energikomié som skal behandle meldingen, og eventuelt forhandle om et bredt klimaforlik i Stortinget.

– Klimameldingen åpner for at regjeringen kan si ja til flere gasskraftverk, industriprosjekt eller store oljeutbygginger uten at det stilles noen spesielle krav til klimautslipp. Det skal i så fall løses med kjøp av klimakvoter utenlands. Det harmonerer dårlig med de ambisjonene regjeringen har forsøkt å gi inntrykk av, og er beviset på at klimameldingen er for svak. Med denne politikken vil Norge fortsette i samme spor og forbli fortidens fossile utslippsamfunn — ikke framtidens miljøvennlige lavutslippssamfunn, mener Kvassheim. Hele meldingen er gjennomsyret av formuleringer som “regjeringen vil vurdere”, “regjeringen vil sende på høring”, “regjeringen vil arbeide med” og mangler nesten helt konkrete forslag og forpliktende formuleringer.

Gunnar Kvassheim

Foto: Rune Kongsro

Vanskelig med klimaforlik
Venstre vil ikke avvise at et klimaforlik i Stortinget er mulig med bakgrunn i dagens melding, men understreker at det vil bli svært vanskelig. Erfaringsmessig har regjeringspartiene på Stortinget svært lite handlingsrom i saker der regjeringen sliter med å bli enig internt.
Et forlik med Venstre vil også måtte medføre betydelige skjerpelser både i forhold til tallfesting av klimamål og konkrete tiltak for de sektorene som står for merparten av utslippene.

Talltriksing med skog
Venstre kommer også til blankt å avvise binding av CO2 i skog som klimatiltak. Dette har det vært bred politisk enighet om at ikke skulle være en del av de norske klimareduksjonene i lang, lang tid. Ingen tidligere regjering har vært inne på tanken en gang om å ta med skogtilvekst i beregning av de samlede klimautslippene, men nå talltrikser regjeringen plutselig dette inn for å kunne hevde at det blir betydelige nasjonale tiltak. – Dette er symbolpolitikk av verste sort og som verken bidrar til den teknologiutviklingen eller samfunnsomstillingen som er påkrevd, sier Kvassheim.

Venstre vil peke på følgende nasjonale tiltak som viktige for å nå Regjeringens egne målsettinger i klimapolitikken:
– massiv kollektivsatsing
– forsert elektrifisering på sokkelen
– bedre støtteordning til fornybar energi
– rensing av gasskraftverket på Kårstø umiddelbart etter oppstart
– rensing store punktutslipp fra industrien
– satsing på biodrivstoff
– økte tilskudd til fjernvarme, energiomlegging og energisparing
– massiv satsing på miljørettet forskning.

Nytt press på Ap nødvendig
– Dette vil være tiltak Venstre vil fremme som en del av behandlingen av klimameldingen i Stortinget og som vil gjøre det mulig å ta 2/3-deler av reduksjonen i klimagassutslippene nasjonalt. Venstre tar det for gitt at SV og Senterpartiet vil støtte dette, og dermed legge et nytt press på Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg, som åpenbart har vunnet den første runden internt i Regjeringen. Dersom Regjeringen og regjeringspartiene står på sitt er det mer naturlig med et klimaforlik med Fremskrittspartiet, enn med Venstre, avslutter Kvassheim.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**