Norge er et av verdens rikeste land, takket være fossil olje- og gass. Norge ligger også i verdenstoppen når det gjelder utslipp av klimagasser per person. Dette illustrerer den ulykksalige sammenheng det i dag er mellom et lands velstandsnivå og utslippsnivå.
For at verdens fattige skal få en høyere levestandard uten at klimaproblemet undergraver alles livsgrunnlag, er vi nødt til å sikre en utvikling der denne koblingen brytes. Vi er nødt til å vise verden at det er mulig å ha et høyt velferdsnivå og leve et godt liv, uten høye utslipp av klimagasser.
Som storeksportør av fossil olje- og gass har Norge et spesielt ansvar for å utvikle teknologi og bli et klimavennlig samfunn. Norges troverdighet som miljøpådriver er avhengig av at vi reduserer utslippene av klimagasser hjemme. Det er bra med klimabistand, mye klimabistand, men det må ikke skje på bekostning av at Norge sammen med andre rike land tar en lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt, klimavennlig samfunn. En slik omlegging krever en storstilt satsing på forskning og teknologiutvikling — som også vil komme norsk næringsliv til gode. Norge må gå fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen.
Nasjonale mål
De politiske partiene opererer med en rekke tall for hvor mye som skal kuttes, uten at det opplyses om hvilket nivå det skal kuttes fra. Venstre vil derfor at Norge skal fastsette følgende utslippsmål i reelle utslippstall, som forplikter til handling nasjonalt:
Norges utslipp i 2012 skal være på maksimalt 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter, det tilsvarer en reduksjon på om lag 8 % i forhold til dagens utslippsnivå på 54 mill tonn.
Norges utslipp i 2020 skal være på maksimalt 40 mill. tonn CO2-ekvivalenter.
Norges utslipp i 2050 skal være på maksimalt 10 mill. tonn CO2-ekvivalenter.
I tillegg til disse kuttene kommer klimabistand gjennom grønne utviklingsmekanismer og felles gjennomføringstiltak samt kvotekjøp internasjonalt, som skal sikre at Norge bidrar vesentlig til ytterligere reduksjoner av de globale utslippene.
Tiltak
Klimautfordringene gjør at vi også må iverksette lokale tiltak for å bidra til de nasjonale målene. Det betyr en differensiert men samlet pakke av tiltak og virkemidler som samlet bidrar til de nasjonale mål. Derfor er det også viktig med lokale klimaplaner.
For å nå nivået på 50 mill tonn innen 2012 og 40 mill tonn innen 2020, må følgende tiltak og virkemidler iverksettes:
Bevilgningene til forskning på fornybar energi og klimateknologi økes med minimum 300 mill kr i statsbudsjettet for 2008.
Forurenser skal alltid betale. Derfor må alle fritak fra og reduksjoner i miljøavgifter avvikles. Det må foretas et reelt skatteskifte fra rød til grønn skatt blant annet ved lik pris på CO2 fra alle sektorer og ingen tildeling av gratiskvoter.
Gasskraftverk skal ha tilfredsstillende CO2—håndtering. Det må fattes forpliktende vedtak om rensing av gasskraftverket på Kårstø i 2007.
Store punktutslipp av CO2 fra industrien må renses.
Elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen forseres, og det utvikles en plan der elektrifisering sees i sammenheng med framtidige havbaserte vindmøller som skal gi strøm til land.
Hver tiende liter solgte drivstoff skal være biodrivstoff innen 2012. Omsetningen må økes til hver femte liter innen 2020. Dette skal gjøres gjennom bruk av pålegg ovenfor bensinstasjonkjedene, avgiftspolitikken, støtteordninger til miljøbiler og offentlige innkjøp.
For å sikre en overgang til lavutslippsfartøy må alle fergekonsesjoner inneholde strenge krav til utslipp. Utdeling av fiskekvoter kobles til fartøyenes utslippsprofil.
Kollektivtransporten i og rundt de store byene må forbedres radikalt.
Det trengs en storsatsing på jernbane mellom de store byene.
Fossil oppvarming avvikles innen 2012 ved at det etableres et program for å forhindre nyinstallasjon og sørge for utskifting av gass- og oljekjeler med varmeløsninger som bioenergi, fornybar varme og fjernvarme.
Det må opprettes en tilskuddsordning til klimakommuner på minimum 100 mill kr årlig. Tilskuddene skal gis etter søknad til kommunale tiltak og løsninger innenfor transport, fornybare energikilder, behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging.
Mulighetene for valg av løsninger varierer fra sted til sted. Derfor må kommunene gis større frihet til å stille strengere energikrav til nybygg og pålegg om spesielle fornybare energiløsninger når det utarbeides reguleringsplaner.
Sindre Westerlund Mork
1. kandidat for Østfold Venstre