Referat fra folkemøtet.
Under folkemøtet kom det fram at fylkeskommunen har satt Anna Karoline på kartet ved å bevilge 2 millioner til dette arbeidet i 2010. Staten har tidligere gitt sitt samtykke og da er det kun Bodø kommune og fristilling av en tomt for denne unike kulturskatten vår som pr.dato står godt bevart, men skjult i et naust i Bodøsjøen.
I planarbeidet for Nerbyen som skal bystyre behandles onsdag og torsdag er plassering og tomt for Jekta Anna Karoline fraværende tross tidligere lovnader og intensjonsvedtak i bystyre. Det er viktig at for framtiden for Jekta Anna Karoline at tomtespørsmålet er med i planarbeidet videre.
Under folkemøtet ble det startet en underskriftskampanje som går til bystyrerepresentantene hvor de som underskrev krever at tomt til Anna Karoline taes inn i reguleringsplanene for Nerbyen og at alternative tomteløsninger vurderes. 56 av 58 oppmøtte på nevnte folkemøte signerte dette oppropet.
Jekta Anna Karolines Venner har lang historie og har kjempet for respektfull plassering av denne kulturminneskatten i lang tid. Nå har byens politikere muligheten å realisere disse visjonene.
last ned pdf info fra Salten Museum
og/eller se hjemmesiden til Salten Museum
og hjemmesiden til JEKTA ANNA KAROLINES VENNER.
Til slutt et brev fra ANNA KAROLINES VENNER til byplankontoret datert Bodø, den 23.januar 2007:
ANNA KAROLINES VENNER er en ideell forening med formål å bevare jekta ANNA KAROLINE i bodø, og gjøre den tilgjengelig for publikum. Vi arbeider også for å øke forståelsen for den kulturhistoriske betydning jektefarten har hatt, og å fremme interessen for kystkultur generelt.
Vi arbeider i forståelse med Salten Museum.
Til Bodø kommune
v/byplankontoret
Uttalelse i forbindelse med planarbeidet for "Nerbyen"
Foreningen ANNA KAROLINES VENNER vil med dette komme med en uttalelse i forbindelse med planarbeidete for "Nerbyen". Vi tar imidlertid med en innledning som opplyser om formålet med foreningen og de muligheter ANNA KAROLINES HUS kan representere.
Kort historikk omkring jektefarten.
Gjennom mange hundreår var jektefarten mellom Nord-Norge og Bergen selve livsnerven for kystens befolkning. Så tidlig som i Sveres Saga fra 1177 beskrives det at kjøpmenn fra Vågan seilte til Trondheim og Bergen. Først på 1500-tallet blir jekta for første gang nevnt i skriftlige kilder. I Nordlands Amt var det i 1890 registrert 350 jekter (Axel Coldevin).
Årsrytmen for jekta var tradisjonelt en tur i mai med rogn, tran, skinn, dun, og evt. Tørrfisk fra forrige sesong. På hjemtur hadde de med mel, salt, malt, lær, metaller, tobakk, vin og brennevin, ja også bakverk (Bergenskringler) og likkister! I august var det ny Bergenstur, nu var lasten vesentlig årest tørrfisk, og på returen de samme livsnødvendige varer som nevnt ovenfor. Jekta er jo ingen hurtigseiler, og med vinden som eneste drivkraft kunne lengden på turen variere fra none dager til flere uker!
Etter 1850 stagnerte jektefarten, dampskipene kom, og klippfisken oveertok etter hvert mye av tørrfiskens betydning som eksportartikkel. Mange mener at jekta har hatt like stor betydning for Nores befolkning som vikingskipene, både når det gjelder tidsrom og utseilt distandse, og at det derfor burde vræte en nasjonal oppgave å ta vare på den eneste gjenværende Nordlandsjekt.
Joh. Kolster v. Norsk Sjøfartsmuseum uttalte i 1996 at "jekta er et unikt fartøyteknologisk fenomen og historisk dokument. Det eneste større norske tradisjonelle lasteførende fartøy fra etter-reformatisk tid som en kan si fullt ut befinner seg innenfor den norske byggetradisjon. Et sluttprodukt i en ubrutt norsk skipsbyggetradisjon, og
DEN KAN FREMSTÅ SOM ET AV VÅRT LANDS VIKTIGSTE MARITIME KULTURMINNER."
Anna Karolines betydning i framtida.
Har Bodøs planleggere og politikere forstått hvilken mulighet ANNA KAROLINE representerer for profilering av byen, og hvilken verdi jekta kan ha som turistmål?
Dette kan videre underbygges med faktorer som er kommet til i løpet av 2006:
1. Det er nå satt i gang et forskningsprosjekt i regi av Norges Forskningsråd "om dokumentasjon og formidling av jekteleia som en ferdselsåre med lange tradisjoner". Beltagere her er Nordland Fylkeskommune, Riksantikvaren, Kystverket, Salten Museum, Høygskolen i Bodø og Forbundet Kysten.
2. UNESCOs verdensarvliste. Vi er blitt kjent med at man i kretser som kommer med forslag til denne listen, er begynt arbeide med å foreslå også ferdselsårer og karavaneveier, som f.eks Silkeveien i Sentral-Asia, Inka-veien i Sør-Amerika. Da vil "Nordvegen", eller kystveien langs Norges kyst peke seg ut som en av de aller mest interessante ferdselsårer på havet. Kopi av skriv som underbygger disse punktene vedlegges.
Kort historikk om jekta ANNA KAROLINE.
ANNA KAROLINE er den enest gjenværende nordlandsjekt. Den ble kjøpt av Nordland Fylkesmuseum i 1954 og satt på land i Bodøsjøen i 1959. Der har senere blitt bygget hus over den, slik at den i praksis ikke er tilgjengelig for publikum. Det har flere ganger vært tatt initiativ til å få bygget et skikkelig båtmuseum for å presentere denne viktige delen av Bodøs og Nordlands historie, men det har til nå ikke lykkes å få bestemmende myndigheter til å forstå verdien av dette.
Uttalelse i forbindelse med planarbeidet.
Vi i Anna Karolines Venner vil gjerne bidra til at man i det pågående planarbeidet for "Nerbyen med Kulturkvartalet" (skriv av 8.12.06 fra Byplansjefen) får avklart tomtevalg for Anna Karolines Hus, og konkret vil vi foreslå følgende alternativer:
1. MOLOKNEET. Ved en utfylling på utsiden av moloen, vis-a-vis fiskerikai/sjøhus, vil jekta bli et imponerende symbol sett fra innseilingen til Bodø, samtidig som den vil være nær og godt synlig fra "Kulturkvartalet" og småbåthavna. Vi minner om at moloen er byens mest benyttede "turvei".
2. MOLOROTA. En utfylling utenfor innerste del av moloen, Molostua, vil gi mye av de samme effekter. Vi er kjent med at det arbeides med planer om en ny molo fra Breivika som vil gi mulighet for flere båtplasser for en økende fritidsbåtflåte, og at det derfor skal gjøres nye grunnundersøkelser i området.
3. "GATEKJØKKENTOMTA" vest for SAS hotellet. Det er det som kjent allerede laget et forprosjekt med en veldig spennende løsning, som også inneholder en vurdering av kostnader. Vi viser til brev av 7.2.06 fra Salten Museum adressert til Bodø Kommune v/ Odd Tore Fygle: Anna karolines Hus — søknad om håndgivelse av tomt.
4. KULTURKVARTALET, integrert i dette. Ved en eventuell lokalisering av Salten Museum her vil det gi klare synergieffekter, og kanskje forenkle administrasjon og drift.
Vi er kjent med at det har vært lansert forslag om plassering på Rundholmen og på Nedre Torg. Førstnevnte er ikke mulig, både fordi det ikke er mulig å få jekta ut dit, og fordi det kan gi navigeringsproblemer for båttrafikk, spesielt i mørketida. På Nedre Torg mener vi bestemt at det vil bli for trangt, og i tillegg vil man ytterligere redusere havutsikten fra torget.
Avslutningsvis vil vi siterer fra nevnte brev fra Salten Museum:
"Ved å bygge ANNA KAROLINES HUS får Bodø:
Et synlig symbol på hva Bodø er — et sentrum for kommunikasjon og handel.
En attraksjon med nasjonal interesse" (også internasjonal vil vi legge til".
Med hilsen
ANNA KAROLINES VENNER
Leif Sjøbu
Formann