Ny privatskolelov
En av de viktigste verdiene i det norske samfunn er at barn fra alle samfunnslag møter hverandre i fellesskolen. Mindre motsetninger mellom folk fra ulike lag av folket gjør norsk arbeidsliv bedre og norsk næringsliv mer konkurransedyktig. I de land hvor elitens barn går på de beste privatskolene, holder det ikke at du er flink på skolen for å gjøre det bra. Der er det foreldrenes penger som avgjør dine framtidsmuligheter.
Nylig kom en OECD-rapport som viste at skoleelevene i land med mange privatskoler har lavere gjennomsnittlige ferdigheter i norsk og matematikk enn i land med få privatskoler. I disse landene betyr familiens inntekt mer for hvordan barna gjør det på skolen. OECD har gitt Norge mange utfordringer når det gjelder å forbedre norske skoleelevers ferdigheter, men i en rapport heter det at den norske enhetsskolen fungerer utmerket for likeverdet. Høyresidens privatskolepolitikk får derfor ingen støtte hos OECD.
For noen år siden snakket høyresiden om hvor utmerket privatisering av skolen har gått i Sverige. Nå hører vi sjelden at de nevner den svenske privatiseringen. Det svenske Skoleverket, som har ansvaret for å vurdere kvaliteten i den svenske skolen, sa nylig i en pressemelding at privatiseringen er en risiko for utdanningens kvalitet og dybde. Konkurransen om elevene går på bekostning av kvaliteten, het det.
Enig med Krf
Den forrige regjeringens privatskolelov var en trussel mot fellesskolen. Loven bidro til at skolefirmaer, som ikke hadde andre mål enn å investere i det norske skolekjeder, fikk etablere tusenvis av skoleplasser. Problemet var at pengene til skolene skulle taes direkte fra de offentlige skolebudsjettene, og dermed ville de nye privatskolene bidra til en nedlegging av flere offentlige skoler. Noe av det første vi gjorde da vi tok over i 2005, var å stoppe mer enn 20 000 nye privatskoleplasser
Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har nylig blitt enige om en ny privatskolelov. Egentlig har Sp, AP og SV flertall på Stortinget alene, men likevel ønsket vi å inngå et kompromiss med Kristelig Folkeparti i denne saken. Vi vil nemlig bidra til et bredt flertall bak en varig privatskolelov, som stopper privatiseringen av norsk skole, og som samtidig gir gode vilkår for de skolene som representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ.
Venstre og Frp på lag
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet på sin side, stemte for et forslag som var nesten det samme som Clemets friskolelov. At Høyre og Frp stemmer for økt privatisering, er ikke noe nytt. Det underlige er at Venstre, som historisk har støttet opp om tanken om en fellesskole for alle, nå stemmer sammen med Høyre og Frp i privatskolepolitikken. Det er oppsiktsvekkende at partiet velger Fremskrittspartiet framfor Krf og Sentrepartiet som allierte i privatskolepolitikken.
Fremskrittspartiet vil ha en privatskolepolitikk hvor det ikke skal være noen grenser for hvor mye den enkelte skole skal kunne ta i skolepenger. Dermed kan de rikeste kjøpe plass for barna sine på skoler hvor utstyret er topp og lærene er bedre lønnet. Dette er oppskriften på et sosialt brutalt skolesystem hvor lommeboka til foreldre er helt avgjørende for hvor god skole elevene går på. Dette viser at Fremskrittspartiet ikke er for folk flest, men kun for de som har det best.
Ja til alternative skoler
At vi nå gjør det vanskeligere å starte privatskole som ikke representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ, betyr at vi ønsker å gi de privatskolene som får offentlig støtte større frihet, blant annet til å fastsette timefordeling. Vi vil ikke at Steinerskoler, Montesorriskoler og kristne privatskoler skal likestilles med skoler som er drevet at utenlandske kjeder uten noe pedagogisk alternativ.
Vi har sikret et bredt politisk flertall for gode og langsiktige rammer, både for den offentlige fellesskolen og for de religiøse og pedagogisk alternative skolene. Dette gir forutsigbarhet for både elever og foreldre.
—————–
kilde:http://www.vol.no/magasin/?F=A&N=8239
.