Arbeiderpartikjempen Reiulf Steen skrev i mai 2002 i "Kommunal Rapport": "I 1999 foreslo jeg at vi burde innføre en samfunnslønn som alle norske borgere skulle ha krav på, uten noen form for prøving av for eksempel helse. Samfunnslønn må komme som en erstatning for en stor del av dagens trygdeordninger, studiefinansiering og støtte til næringer med svak lønnsevne. Hittil er det bare Venstre av de politiske partiene som har foreslått en ordning med samfunnslønn. Meg bekjent har det ikke en gang vært drøftet i de andre partiene." Steen mente også at: "Innføring av samfunnslønn vil være et Colombi egg i forhold til de svakhetene trygdesystemet har." Og at det "vil utløse engasjement og gi mange muligheten til å realisere sine interesser".
Også LO har grepet tak i ideen om borgerlønn. I forbindelse med LOs kongress i mai 2005 skrev LO i Oslo: "LO skal lage en utredning om fattigdomsbekjempelse i Norge, om garantert minsteytelse og om samfunnslønn". Og: "Med utgangspunkt i SIFOs livsoppholdssats bør denne statsgaranterte minsteytelse settes til kr. 125.000,- i 2004".
Det finnes mange begrunnelser for og mange varianter av forslagene om borgerlønn. Dette går på hvem som skal motta borgerlønnen (alle eller spesielle grupper), om det skal stilles krav til mottakerne eller ikke, og om det skal være et fast beløp til alle eller forskjellige satser. I en enkel utgave av forslaget skal alle statsborgere i Norge (eventuelt de som oppholder seg i landet) kunne motta en minstelønn fra samfunnet uansett deres situasjon økonomisk eller ellers.
De som mottar borgerlønn kan fritt ta på seg det inntektsgivende arbeid de er i stand til og får tak i (uten at borgerlønnen reduseres). Mange trygdede og arbeidsledige kan da lettere få seg arbeid og kan lettere bidra arbeidsmessig til samfunnet. Borgerlønnen kan gis til alle, også de som er i arbeid. Det betyr at lønnsnivået i Norge kan reduseres. Dette vil medføre en sterk bedring av norsk arbeidslivs internasjonale konkurranseevne. Andre vanlig begrunnelser for borgerlønn er:
Store deler av Norges befolkning mottar i dag en eller annen form for trygd, sosialhjelp eller arbeidsledighetspenger. Dessverre kan slik rettferdig støtte oppleves som stigmatiserende. Mange har også opplevd behandlingen i det norske støtteapparatet som krenkende. Med en samfunnslønn vil de slippe dette. Borgerlønn gir styrket verdighet og selvfølelse.
Rekrutteringen til høyere utdanning i Norge i dag er meget skjev. Ungdom fra mange grupper av befolkningen er redd for å sette seg i så høy gjeld som en lang utdannelse medfører. Fullfinansiering av studiene vil bety at dagens studielån erstattes med stipend (en form for borgerlønn). Dette vil bety likere muligheter for utdannelse. Det er stor enighet om behovet for livslang læring og utdannelse. Borgerlønn vil gjøre det mulig. Totalt sett vil borgerlønn innenfor utdanning kunne føre til høyere kvalitet på norske fagfolk. Nasjonaløkonomisk kan dette gi en økonomisk gevinst.
Både forskning og praktisk erfaring viser at nyetablering og nyskaping i næringslivet er av avgjørende betydning for et lands økonomiske framtid. Mange ønsker å starte egne bedrifter, men har i praksis liten mulighet til det. Borgerlønn vil være et av de mest effektive virkemidler for vitalisering av norsk næringsliv. Også innenfor dette området vil borgerlønn kunne gi økonomisk gevinst.
Et forskningsprosjekt i EU prøvde å finne tiltak mot fremmedfrykt og rasisme. Forslaget til løsning var: "Samfunnslønn og gjennomgripende demokratisering".
Store deler av Norge drives i realiteten av frivillige organisasjoner. Borgerlønn vil gi helt nye muligheter for disse og for andre deler av norsk kulturliv.
Svært mange mennesker arbeider i dag for å administrere trygdeordningene våre. Borgerlønn vil gi betydelig sparing i disse offentlige utgiftene. Vi vil også få frigjort arbeidskraft til å løse andre viktige oppgaver i samfunnet.
Kanskje vil borgerlønn koste en del. Det vil være verdt det. Og vi har råd til det i Norge i dag. Men som vist over, kanskje vil borgerlønn totalt sett være meget lønnsomt for Norge. Og da er det ingen grunn til ikke å innføre borgerlønn.
Til slutt, fra Venstres program for stortingsperioden 2005-2009: "Framtidens velferdssamfunn må ha ordninger som skaper trygghet og verdighet, og som samtidig medfører forenkling. Venstre har som mål å innføre borgerlønn — en garantert minsteinntekt for alle."
– Artikkelen har tidligere stått på trykk
i Akers avis /Groruddalen.