Kraftfullt oppgjør med flertallsarrogansen

Venstres leder Lars Sponheim tok i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i Stortinget i dag et kraftfullt oppgjør med det han kalte flertallsarroganse og avdemokratisering av den politiske prosessen i Stortinget. — Vi opplever i sak etter sak at stortingsflertallet møter opposisjonen med den totale taushet: Ingen respons, ingen motstand, ingen argumenter, er regjeringspartienes tydelige strategi. Det er nesten som om Regjeringen og regjeringens parlamentariske grunnlag opplever Stortinget som noe som er forstyrrende og unødvendig for den rødgrønne idyll.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


I finanskomiteens innstilling til revidert nasjonalbudsjett som er på nesten 300 sider, begrenses regjeringspartienes merknader og dermed politiske synspunkter seg til under en halv side, påpekte Sponheim.
– Dette er en utvikling som bekymrer meg, fordi den forvitrer demokratiet. Grunnlag for demokrati er at ytringer møter ytringer i det åpne rom. Nå ser vi gang på gang at regjeringspartienes strategi — både overfor opposisjon og de få som nå føler det bryet verd å stille i Stortingets åpne høringer — er den totale taushet.

Lars Sponheim

Foto: Rune Kongsro

Partiledere uteblir
Et annet påfallende trekk er at regjeringspartienes partiledere uteblir fra partilederdebatter i regi av TV-kanalene. Som den partilederen som har sittet i dette hus lengst — så langt tilbake som i det forrige århundre — må jeg si at jeg aldri har opplevd maken. Dette må være første gang det ikke har vært mulig å samle partilederne til en oppsummerende partilederdebatt etter en stortingssesjon — og det foran et valgår. Det er uhørt og det er trist for den politiske debatt og demokratiet, sa Sponheim.

Saker kommer ikke til Stortinget
Dersom vi skal forsøke oss på en oppsummering nå når vi har kommet halvveis i denne stortingsperioden er det tre ting som er påfallende:

Det første er som jeg har påpekt regjeringspartienes manglende vilje eller evne til å møte argumenter og forslag fra opposisjonen med motargumenter. Jeg tror det skyldes at ting som kommer til Stortinget fra regjeringen er så "ferdigprutet" at det ikke er mulighet eller rom for regjeringspartiene på Stortinget for noe som helst. Dessuten virker det som om regjeringspartiene på Stortinget er ikke i stand til å samle seg for å argumentere for regjeringens politikk.

Det andre er at saker kommer til Stortinget lenge, lenge etter at de er lovet. Det er en ærlig sak at det tar tid å bli enige mellom tre partier som står så pass langt fra hverandre i viktige politiske spørsmål som regjeringspartiene, men det er direkte uhørt at sakene skal komme så sent at Stortinget må utvide sesjonene — og hva enda verre er, er at den viktigste saken i vår tid, saken om regjeringens plan for å nå sine egne klimaforpliktelser, kan komme til Stortinget etter at parlamentet er stengt og etter at samtlige debattredaksjoner i TV har tatt sommerferie.

Det tredje påfallende trekket er at det som åpenbart samler regjeringen og regjeringspartiene mest er opposisjon til den forrige Regjering. Vi opplever stadig vekk at enkeltstatsråder fortsatt opptrer som, eller drømmer seg tilbake til, en tilværelse i opposisjon. Den oppførsel vi for eksempel så fra statsråd Trond Giske her i Stortinget for få dager siden, hører ingen steder hjemme.

Håper Regjeringen tenker seg om
Sponheim sa til slutt at han håpet på, men forventet ikke, respons på dette senere i dagens debatt. Han oppfordret imidlertid Regjeringen og regjeringspartiene til å bruke sommeren til å tenke seg om. Om det faktisk var slik de ville endre norsk politikk, som det så vakkert ble sagt ved starten av denne stortingsperioden.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**