Venstres landsstyremøte åpnet i dag i Tromsø. I sin tale til Landsstyret ba Sponheim Bjørnøy og SV sette hardt mot hardt.
– Da har ikke Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet noe annet valg enn å gi etter, men det vil de heller ikke gjøre før saken settes på spissen. Her er det ikke rom for et vassent kompromiss, sa Lars Sponheim.
Må vise klimavilje
Klimapolitikken har vært den viktigste saken denne våren. Alle partiers landsmøter har hatt klima som hovedsak.
– Det er Venstre veldig glad for — men det forplikter også regjeringen til å levere. De lenge annonserte sektorvise klimaplanene skulle komme rett etter nyttår, så før påske og så i mai. Vi venter fortsatt, påpekte Sponheim.
Frp-koden
– Venstre er villig til å være utaktiske. Vil vil heve oss over den politiske kivingen og bidra til et bredt klimaforlik i Stortinget, men da må regjeringen komme på banen umiddelbart, krevde Sponheim.
Han mener at hovedproblemet er at Arbeiderpartiet er redd for å miste velgere til Frp.
– Tradisjonelt har Frp og Arbeiderpartiet i alle år vært sammen om å føre en miljøfiendtlig politikk som ikke skal smerte. Her ligger Fremskrittspartiets makt i norsk politikk og her er løsningen på Frp-koden, Martin Kolberg, sa Sponheim.
Frikjøp
Han viste til at det er Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som er de ivrigste forkjemperne for å kjøpe seg fri i klimapolitikken, ved å gjennomføre tiltak i andre land.
– Det er klart det er mer kostnadseffektivt å gjennomføre en rekke tiltak i andre land, med et helt annet kostnadsnivå. Men denne logikken kan vi overføre til en rekke områder, sa Sponheim. – Det er for eksempel ikke noe problem å øke den norske forskningsinnsatsen dersom det offentliges forskningsoppdrag settes ut til forskere i India i stedet for de norske forskningsmiljøene i for eksempel Tromsø eller Trondheim. Vi kan jo ikke tenke slik.
– Vi skal jo bygge og utvikle et samfunn der alle må ta i for å bidra. Vi trenger å gjennomføre klimatiltak nasjonalt både av moralske grunner, men også for å bidra til kunnskapsoppbygging og dannelse. Dessuten viser jo meningsmålinger at folk vil bidra. De vil gjøre noe her hjemme. Vi har altså en historisk mulighet. Derfor er det så viktig at regjeringen kommer på banen med konkrete tiltak her hjemme.
Klimakommuner
Rapporten "Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer" utarbeidet av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene med inntil 15 pst.
Kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Derfor foreslår Venstre å bevilge 100 mill. kroner til tilskudd til klimakommuner i årets RNB. Et tilskudd som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging eksempler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.
– Jeg mener det er viktig og nødvendig å gjennomføre klimatiltak nasjonalt. Dette åpner også for nye spennende teknologiske muligheter og kan gi grunnlag for nye bedrifter og et fremtidsorientert næringsliv. Nasjonale tiltak er både god klimapolitikk og god næringspolitikk. For å markedsføre og spre gode løsninger og teknologi er det ingenting som er bedre enn å ha en fullskala demonstrasjonsprosjekter som utstillingsvindu, sa Sponheim. Han var også skuffet over at regjeringspartiene heller ikke her er villig til å støtte gode, konkrete tiltak, som kan bidra til å få ned de norske klimautslippene.
Revidert budsjett
I går avga Stortingets finanskomite sin innstilling til revidert budsjett. Det har vært en rar prosess å være med på. Jeg har vært med i finanskomiteens behandling av budsjett en rekke ganger, men har aldri opplevd at regjeringspartiene i stortinget verken evner eller vil delta i prosessen. Regjeringspartiene har samlet fått lov til å endre på om lag 15 mill. kroner og har overhode ikke argumentert for regjeringens forslag eller mot opposisjonens forslag i den innstilling som komiteen avga, i går. Jeg tror det skyldes at ting som kommer til Stortinget fra regjeringen er så "ferdigprutet" at det ikke er mulighet eller rom for regjeringspartiene på Stortinget for noe som helst. Dessuten virker det som om regjeringspartiene på Stortinget er ikke i stand til å samle seg for å argumentere for regjeringens politikk
Venstre omprioriterer om lag 1,5 mrd kroner på utgifts- og inntektssiden og har et grønt skatte- og avgiftsskifte på om lag 400 mill kroner, i vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vi prioriterer først og fremst en sterkere satsing på forskning, en rekke forbedringer i klima- og miljøpolitikken, en framtidsrettet næringspolitikk og en rekke målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom.
Styrket forskningsinnsats
Vi foreslår å styrke forskningsinnsatsen og retter opp kuttet i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler. Regjeringen har ikke benyttet anledningen i revidert nasjonalbudsjett til å rette opp kuttet i basisbevilgningene, og midlene til forskerrekruttering og næringsrettet forskning er mangelfulle. Dette vil slå svært negativt ut for vår forskningssektor. Samlet har Venstre en påplusning på 386 mill. kroner til forskning og høyere utdanning.
I Venstres alternative opplegg for revidert budsjett er det en rekke tiltak for å redusere de norske klimautslippene. Det er satsing på forskning, mer til kollektivtransport i storbyene, investeringsstøtte til fornybar energi og flere målrettede tiltak for å løse problemene regjeringen sliter med når det gjelder innenlandske tiltak for å redusere norske utslipp. Hadde Venstres opplegg fått flertall ville den samlede klima- og miljøprofilen i budsjettet blitt styrket med 364 mill. kroner.
Fattigdomsbekjemping
Vi har videre i vårt reviderte budsjett lagt frem flere forslag som vil bidra til en effektiv fattigdomsbekjempelse. Det gjelder bl.a. forsøk med borgerlønn, gratis tannhelse for enkeltgrupper, økt satsing på rusomsorg og flere tiltaksplasser for mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet. Som jeg sa i landsmøtetalen min, er det særlig viktig er det å sørge for at mennesker uten bosted får en bedre tilværelse og samtidig ha et felles løft for rus og psykiatri. Samlet er det en tiltakspakke for å bekjempe fattigdom på 188 mill. kroner i Venstres RNB-opplegg.
Dessuten er Venstre opptatt av å bekjempe fattigdom også internasjonalt. Det er et paradoks at på samme dag som utviklingsministerens redegjørelse fant sted i Stortinget, var det bare Høyre som støttet Venstres forslag om å innlemme alle lavinntektsland i MUL-ordningen som gjør at de for tollfri adgang til Norge. SV vil, men får det ikke til. Dessuten foreslår Venstre i RNB at Norge skal ta i mot 500 nye kvoteflyktninger. Alle andre sier nei.
Skattefritak for forskningsinstitutter
I RNB står Venstre alene om å bevilge penger til bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det samme som Senterpartiet lovet på sitt landsmøte tidligere i vår at de skulle få til, men det føyer seg bare inn i rekken av løftebrudd fra Regjeringen.
Venstre forslår også noen viktige endringer av skattelovgivningen i forbindelse med RNB — bl.a. forslår vi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, lovfestet rett til skattefritak for forskningsinstitutter og økte beløpsgrenser i SkatteFunn-ordningen. Alt dette stemmer selvfølgelig regjeringspartiene i mot, og forsterker dermed sin forsknings- og småbedriftsfiendtlige politikk.
Alle tiders muligheter for Venstre
Sponheim slo fast at Venstre har en historisk mulighet til å gjøre et brakvalg i høst: Alt ligger til rette for det. Vi har en basis i organisasjon, medlemsvekst, medieinteresse, oppslutning på meningsmålinger og ikke minst lister og kandidater som gjør at det nesten bare er opp til oss selv — og litte granne flaks dersom vi skal lykkes.
Han viste til en rekke eksempler: Venstre har fått 707 nye medlemmer så langt i år, mot 587 i hele fjor. Vi har over 1.500 flere betalende medlemmer nå enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Mens snittet på meningsmålingene i opptakten til lokalvalget for fire år side var på 2,3 prosent er snittet denne våren over 5 prosent — mer enn en fordobling.
Vi står sammen — og da er vi sterke. Jeg tror, eller jeg vet, at det er mange partier som i sine analyser nå rett før valgkampen frykter Venstre, sa Sponheim som også understreket at Venstre også har de politiske løsningene som etterspørres.
Venstre prioriterer alltid miljø først. Vi vil alltid la hensynet til miljø gå foran andre hensyn, Vi prioriterer storsatsing på kollektivtransport, og er ikke redde for å ta i bruk nødvendige virkemidler for å gjøre noe med klimautfordringene, selv om vi kan miste noen velgere. Jeg er helt sikker på at vi får flere enn vi mister med Venstres politikk.
Ved siden av miljø, er skole og kunnskap Venstres viktigste sak ved høstens valg. Fordi det er kunnskap vi skal leve av i framtiden. Fordi det er kunnskap som skaper engasjerte og selvstendige borgere. Fordi kunnskap er en forutsetning for et levende demokrati.
Vi vil legge til rette for det moderne næringslivet vi skal leve av i framtiden. Derfor tør vi ta oppgjør med fortiden. Omstilling smerter alltid, men det er fordømt nødvendig. Vi tør, der regjeringen gjemmer seg bak lodden retorikk. Dessuten står vi for en moderne og framtidsrettet landbruks- og distriktspolitikk som handler om å slippe skaperkraft løs — ikke være mistenksom til alt som er nytt og uprøvd.
Fattigdom er ikke et klassefenomen, men ulike individuelle skjebner der enkeltmennesker har tråkket feil, blitt født inn i feil familie, blitt syk på feil tidspunkt eller har andre problemer. Det kan ikke løses med generelle virkemidler som treffer alle, men med en vilje til å prioritere dem som trenger det mest. En slik vilje til prioritering har Venstre og bare slik kan fattigdom begrenses.
Og så er vi trygge på oss selv. På landsmøtet vedtok vi et knallbra prinsipprogram som tydeliggjør Venstre som det eneste sosialliberale partiet i Norge og som på en enkel og kompromissløs måte slår fast hva som er sosialliberal politikk. Da blir den debatt som Civita og andre har forsøkt å dra opp i beste fall av akademisk interesse. Det er bare et liberalt eller sosialliberalt parti i Norge. Det er Venstre. Heldigvis er det mange sosialliberalt innstilte velgere der ute.
Det er nesten så jeg vil adoptere det gamle Unge Venstre-slagordet "Det er deilig å være liberal". Framtiden blir i hvert fall en ren fornøyelse.