– Det rekrutteres veldig smalt og det er lavt under taket, sier han. Ringnes viser til at alle lederne i Norges Bondelag etter krigen har vært mjølkeprodusenter. Han mener idétilfanget blir for smalt når de fleste har lik kultur- og verdibakgrunn, og ønsker at Bondelaget skal være mye tydeligere på å fremme økonomiske interesser.
BRA OPPGJØR
Som initiativtaker og tidligere leder av Kornprodusentenes interesseorganisasjon, er Ringnes særlig fornøyd med at det denne gangen ble gitt tillegg på kornet for første gang på lenge. Han sier årets oppgjør relativt sett er bra, men at jordbruket faktisk sett ligger langt bak andre grupper.
– Jeg gleder meg over årets oppgjør. Forventninger og skuffelser henger sammen, og det er det som har slått inn med dagens regjering, sier Ringnes.
Han understreker at hele jordbruksoppgjøret bare er en inntektsmulighet og ikke reelle inntekter, og han påpeker at rentenivået er mye viktigere enn oppgjøret. Derfor gjelder det å føre en stram finanspolitikk som hindrer for store renteøkninger.
MULIGHETER
Ringnes framholder fire punkter som Venstres svar på bondens framtidsmuligheter:
– Skaffe seg større volum, eller
– få merverdi gjennom foredling, eller
– etablere tilleggstjenester, eller
– ta seg lønnsarbeid
SER BAKOVER
– Bondelaget og Senterpartiet ser bare bakover og ikke framover. Det gjelder å forstå de endringsprosesser og drivkrefter som er ute og går. Landbruket er veldig anvendelig for ny teknologi. Det betyr at kapasiteten øker og at eiendommene i praksis blir stadig mindre. De strukturelle utfordringene er derfor mye viktigere enn ett års oppgjør. Vi må ta den utfordringen og prøve å styre prosessen, slik Lars Sponheim var i gang med, avslutter Erik Ringnes.