Helge Solum Larsen som også var til stede under Kåre Willochs foredrag, karakteriserer foredraget «som tatt ut av Venstres prinsipprogram». Willioch gav klare meldinger både til Arbeiderpartiet og Frp om hvilke tiltak som er nødvendige i klimapolitikken, sier Helge Solum Larsen.
Du kan lese Helge Solum Larsens innlegg om gründere her:
Helge Solum Larsen:
Stavangerregionen trenger gründere — 6. juni 2007
Innledning
Når vi snakker om gründerpolitikk må vi ha som bakteppe at vi har et svært stramt arbeidsmarked. Gründerne må på mange måter sies å være idealister. De skaper de arbeidsplassene vi trenger i framtiden. Men forholdene er for kompliserte.
Det er i dag for stor avstand mellom det å søke å ta i mot en ordinær stilling og det å skape arbeidsplass for seg selv og andre.
Gründerpolitikkens viktigste mål, både nasjonalt og lokalt må derfor være å minske denne avstanden.
Forskning
Noen hevder at Norge klarer seg godt økonomisk uten å satse mer på forskning. I følge en nylig publisert OECD-rapport har norske bedrifter det høyeste produktivitetsnivået i Europa, mens forskningsinnsatsen er på det laveste. Norge er dyktig til å hente inn kunnskap som er utviklet i utlandet, men bidrar selv minimalt til utvikling av den internasjonale kunnskapsbasen. Rent etisk er dette svært betenkelig for en rik nasjon.
Fordi norsk industri i overveiende grad er råvaredominert, bør det offentlige bidra med langt større del av forskningsfinansieringen. Men det er samtidig grunn til å forvente at også norsk næringsliv tar et større ansvar for å investere i langsiktig forsknings- og utviklingsvirksomhet slik at norsk økonomi får flere ben å stå på når petroleumsperioden er på hell. Den kunnskaps- og teknologibasen som petroleumsindustrien representerer for Norge er samtidig et viktig grunnlag å bygge videre på med hensyn til knoppskyting av nye næringer.
Norsk forskning kan ikke og skal ikke bare være finansiert av det offentlige.
Vi må få på plass tiltak og ordninger som styrker privat medvirkning til finansiering av FoU. Erfaringene med gaveforsterkningordningen tilsier at denne bør utvides, og det bør innføres andre fordelaktige skattemessige ordninger for å kunne tiltrekke privat kapital som kan anvendes på en verdiskapende måte i forskningen. Velfungerende eksisterende incentivordninger, for eksempel SkatteFUNN, bør utvides snarere enn innsnevres.
Mye midler til forskning er god politikk for flere gründere og mange nye arbeidsplasser.
Sosial (og økonomisk) trygghet
En av de viktigste likestillingspolitiske utfordringene er etter Venstres syn en reell likestilling mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet. Det gjelder lik lønn for likt arbeid, det gjelder status for kvinnedominerte yrker og det gjelder ikke minst å legge forholdene til rette for at flere kvinner kan være sin egen arbeidsgiver gjennom å starte som selvstendig næringsdrivende eller gründer. Det er kvinnene som i framtiden kommer til å skape mange av de nye bedriftene.
Skal vi få dette til er det avgjørende at vi har gode ordninger som gjør at kvinners risiko ved egen næringsvirksomhet ikke er større enn mannens. Kun hvert fjerde enkeltpersonsforetak er eid av en kvinne. I 2005 var det to ganger så mange menn som kvinner som startet opp enkeltpersonsforetak og tre ganger så mange menn som kvinner som startet opp ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar.
Det er svært sannsynlig at dette har sammenheng med mangelen på sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende.
Vi trenger bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende ved svangerskap, fødsel, omsorg for (egne) små barn.
Vi bør få på plass skattefradrag for forsikringsutgifter knyttet til (egen) sykdom.
Begrensningene i "Lov om Foretakspensjon" må oppheves, slik at alle ene-ansatte i egne selskaper kan få samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.
Vi må få bedret regelverk for selvstendig næringsdrivende som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet. Frykten for å mislykkes og dermed pådra seg stor gjeld, holder mange tilbake fra å prøve å starte egen virksomhet.
Disse forslagene fremmes nå på Stortinget, håpet er at de fort kommer på plass.
Hvis ikke det skjer, må vi vurdere grep lokalt.
Forenkling
Dersom det offentlige vil vise en ekte interesse for gründernes situasjon må det forenkles på alle nivåer.
Det må komme en egen og forenklet aksjelov for små bedrifter — bl.a. fjerne revisjonsplikt, størrelse på aksjekapital, gebyrstørrelse og rapportering til Brønnøysund, antall avgiftsterminer.
Det må bli mye enklere å ansette nummer to i en enkeltmannsbedrift, bl.a. gjennom endringer i arbeidsmiljøloven. Rapporteringsbyrden/-plikten må reduseres.
Det bør være en solnedgangslovgivning både statlig og kommunalt slik at regler og forskrifter har en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt på nytt etter noe tid.
Hjelp til etablering
I vår region har vi fått SKAPE som skal forenkle etablerernes tilbud om rådgivning. Et slikt samordnet servicekontor for etablerere kan være et meget godt tiltak. Det er imidlertid viktig å huske at etablerere er helt forskjellige fra hverandre.
Noen har behov for litt hjelp mens andre har behov for mye mer. Jeg må derfor si at jeg stusser over at det ikke er etablererne selv som får velge rådgivningstjeneste. Jeg har selv vært involvert i rådgivning overfor innvandrere som vil starte virksomhet. Erfaringsmessig trenger de fordypning i områder andre kanskje oppfatter som selvfølgeligheter.
Hovedpunktet for denne typen hjelp må være å se hvert enkelt menneske og la den som har ideen selv velge, i hvilket miljø ideen best kan foredles.
For mennesker som henvender seg til NAV med etableringsideer, vil de i dag kunne få dagpenger for en periode under etablering etter en nærmere vurdering. Jeg tror det burde være mulig å forlenge denne perioden. Det er ikke gode finansielle ordninger for nyetablerere. Vi må dermed som samfunn ta regningen for at folk skal kunne komme i gang.
Finansiering
Å få tilgang på nok risikovilling kapital er en tilbakevendende utfordring.
Risikovillig kapital må sikres gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Det kan gjøres gjennom flere ulike måter f.eks. ved å etablere en fetter av forskningens SkatteFUNN dvs et KapitalFUNN, eller det kan gjøres gjennom såkalte "Business Angels"
Erfaring fra blant annet USA og England viser til positive resultater med såkalte «Business Angels». En «Business Angel» er en privatinvestor som går inn i tidligfase i prosjekter, ofte i eget nærområde, med både kapital og med sin kompetanse. Han følger opp investeringen sin nøye og er gjerne aktiv med i utviklingen av bedriften eller ideen. Denne typen investeringer stimuleres gjennom skattesystemet i England.
Vi bør nok også se om organiseringen av Innovasjon Norge er optimal i forhold til hva vi ønsker å oppnå. Det kan være rett å dele Innovasjon Norge opp i en "framtidsdel" som målrettet er til for gründere og bedrifter, og en del som har et mer distriktspreg for å sikre bosetting og eventuell bevaring.
Jeg mener vi også må sikre kapital gjennom å ha næringsfond i kommunene. Dette bør nok i vår region samles innen Stavangerregionens næringssatsing.
Jeg tror også tiden er inne til å få etablert en mikrokredittordning i Rogaland. Dette har positive effekter for de aller minste. Ordningen er nok best kjent fra uland, men vær klar over at ordningen har like store muligheter for fungere positivt her.
Avslutning
Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, og Venstre vil ha en politikk som støtter nyskapere og gründere. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram de som tør å satse, og som tør å tro på en idé. For meg og Venstre, er det minst like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som det å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Og det ikke minst er ærefullt å tjene penger på å starte sin egen bedrift. Norsk næringsliv trenger norske eiere og norske gründere.
Dersom gründerpolitikken kan få like mye oppmerksomhet av politikere som det industrien får, har vi kommet et langt stykke på veg.
I Stavangerregionen har vi kommet langt. Men vi kan ikke tillate oss å hvile.