Eduardo Da Silva (Ap) har i denne avisens debattspalte oppfordret Tromsø Venstre til å presentere vår næringspolitikk, noe vi gjør mer enn gjerne; næringspolitikk er ved siden av miljø det politikkfeltet som er mest gjennomarbeidet i vårt kommunevalgsprogram. Det går et markant ideologisk skille mellom Venstre og Ap i næringspolitikken. Slik vi ser det er offentlig sektor per definisjon ikke ment å være en næringsaktør, men en service-tilbyder. Det offentlige, i form av staten eller kommunen, skal sikre innbyggernes velferd og dessuten sikre næringslivet kompetanse (utdannet/faglært arbeidskraft) og andre rammevilkår som gjør at det kan blomstre. Slik vi ser det skal derimot offentlig sektor ikke være sterkt involvert i produksjon og verdiskaping. Et slikt offentlig eierskap vil være demokratisk uheldig og i mange tilfeller ineffektivt.
Venstres engasjement for småbedrifter og gründere handler ikke bare om at det er gunstig økonomisk for samfunnet. Vi mener det også er en grunnleggende frihet å kunne leve ut sine egne drømmer, skape sin egen arbeidsplass og være sin egen sjef. Mennesker har skaperkraft og behov for å bruke evnene sine til å finne løsninger og se resultater. Kreativitet har best vilkår i et velfungerende liberalt samfunnssystem. Ap vil ha mer offentlig styring og flere A4-arbeidsplasser
Hva så med Tromsø? Tromsø er blitt en by mer og mer lukket for privat initiativ. Det holder å lese april-utgaven av Utsyn hvor Plan- og Næringssjefen i Tromsø kommune viser til at "de siste årene har etablering i privat næringsliv stagnert i forhold til sysselsetning i offentlig sektor i Tromsø". Det er en skremmende utvikling. Arbeiderpartiets politisering av næringslivet ble enda mer tydelig da de fikk valgt Herman Kristoffersen (Ap) som leder for fordelingen av RDA-midlene, til tross for sterke protester fra byens næringsliv. Med all respekt for Kristoffersen, kan man spørre hvilken kompetanse han har for å se hvilke kunnskapsbedrifter som har best utviklingsgrunnlag?
Byens politiske ledelse er normalt veldig flinke til å skryte over sine gode kontakter i regjeringen hvis regjeringen gjør positive ting for Tromsø. Men hvor var de da deres regjeringen kuttet 32 millioner til UiT? De har stille bifallet Øystein Djupedals politikk om "kos ikke kunnskap". Breivika-miljøet er Tromsøs viktigste ressurs, men av og til virker det som om Ap/SV ikke vet at det finnes. Å tilrettelegge for disse sterke kompetansemiljøene er en av de viktigste oppgavene for Tromsø kommune. Venstre vil at kommunen skal bli en bedre støttespiller for UiT i felles kamper og lobbyering og for å styrke "kompetansebyen Tromsø".
Eduardo Da Silva er en politiker vi har stor respekt for. Innlegget hans mot Venstre må imidlertid sees på som et forsøk på å få fokus bort fra at Tromsø til valget vil se et betydelig rødere Arbeiderparti i tospann med Sosialistisk Venstreparti. Ap vraket den mer liberale Roger Ingebrigtsen og satset på Arild Hausberg med to AUFere og nestlederen i Tromsø LO på slep.
Kommunen kan utføre sine oppgaver langt enklere og bedre enn i dag. Venstre vil foreslå at også Tromsø kommune setter en tidsgrense for gyldigheten av alle kommunale forskrifter, en såkalt solnedgangspraksis. Dersom ikke forskriften vedtas igjen innen for eksempel 10 år, faller den automatisk bort. Vi vil rydde opp i avgifts- og gebyrjungelen. Et gebyr skal ikke være på mer enn det tjenesten faktisk koster. Vi vil også innføre tidsfrister ved behandling av søknader. Det skal rett og slett bli enklere å skape en arbeidsplass for seg selv og kanskje noen til.
En ny vind blåser over Tromsø i år. Det er på tide at byen og regionen får den næringspolitikken den fortjener!
Jonas Stein Eilertsen, Leder Tromsø Venstre
Sverre Tvinnereim, Tromsø Venstre