Det er en slik løsning regjeringspartiene og KrF burde valgt, fremfor å innføre en skjønnsmessig lov som bidrar til mindre mangfold, fleksibilitet og nytenkning innenfor skoleområdet, sier Venstres utdanningspolitiske talsmann Odd Einar Dørum.
Fra rettighetsbasert til skjønnsbasert lov
Dørum mener at godkjenningskriteriene i den nye loven er for begrensende, og at for mye blir overlatt til politisk skjønn.
– Jeg er grunnleggende kritisk til at loven nå endres fra å være en rettighetsbasert lov til en skjønnsbasert lov. Med Djupedals iver etter å stoppe det han kaller kommersielle skoler kommer han til å ta med seg langt flere i dragsuget enn han har sagt han skal gjøre, sier Dørum.
Slutten for grendeskoler
I følge den nye loven det kun skal åpnes for godkjenning av skoler som utgjør et religiøst alternativ eller driver opplæring etter en "anerkjent pedagogisk retning".
– Dette betyr i realiteten at det ikke vil være noen mulighet for foreldre eller lokale ildsjeler å drive videre nedlagte skoler i små lokalsamfunn etter offentlig læreplan. Den eneste åpningen for videreføringen av slike skoler med rett til tilskudd vil være å opprette en skole med et religiøst grunnlag eller med en annen pedagogisk retning enn den offentlige. For Senterpartiet må dette være en vanskelig kamel å svelge, påpeker Dørum, med klar referanse til Per Olaf Lundteigens utspill i Klassekampen nylig.
Venstres posisjon
– Etter Venstres mening ville det være en langt bedre løsning å oppheve frysloven og beholde friskoleloven av 2003 med enkelte tydeliggjøringer. Sammen med Høyre fremmet vi et helhetlig lovforslag i tråd med dette. Vi er opptatt av å sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for seriøse aktører som ønsker å tilby skoletjenester som et supplement til den offentlige skolen, samtidig som man unngår at det offentlige skoletilbudet svekkes, sier Dørum.
Forundret over KrF
– Det er bra at KrF har oppnådd noen forbedringer i forhold til Djupedals forslag, men jeg er både forundret og skuffet over at partiet har forlatt de hovedprinsippene de stod for i Bondevik II-regjeringen, avslutter Dørum, som ser frem til å debattere saken i Odelstinget 7. juni.