For Venstre er det et åpenbart og betydelig skille mellom den liberale, også kalt sosialliberale, retningen som vi tilhører, og den liberalistiske som Fremskrittspartiet ble stiftet som en del av. Fortsatt har partiet som formål "Sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep".
Viktig skille
Disse to hovedretningene i liberalismen er så tydelige og godt representert at det er forbausende av Svendsen later som om de ikke finnes. Den ene med minimalstaten og maksimal økonomisk frihet som rettesnor, den andre med en aktiv stat og det Gunnar Garbo riktig kaller sosialradikal politikk — for å gjøre frihet og menneskelig vekst til en realitet for alle mennesker. Den ene plassert til høyre for konservatismen, den andre i sentrum på høyre-venstre-skalaen.
Denne språkbruken er godt innarbeidet, den er historisk korrekt og den skiller hensiktsmessig mellom retninger som ikke en gang er "naboer" i politikken. Hva er hensikten med å la liberal og liberalistisk bety det samme?
Liberale Venstre
Det er selvsagt ingen som kan kreve monopol på begreper, og liberale mennesker finnes i mange leire. Men når vi snakker om politiske idéretninger, er det er nå en gang slik at det kun er Venstre som kaller seg selv liberalt i Norge, og som er medlem i "Liberal International". Det må jo gi oss en viss rett til å definere den politiske liberalismen, på samme måte som Ap vil definere sosialdemokratisk politikk og Høyre en konservativ.
Frihet og rettferdighet
Venstre har nettopp gjort dette på ny i prinsipprogrammet "Frihet og rettferdighet". Det er hyggelig at Svendsen synes dette er "en klartenkt og moderat liberalisme", men vi bruker altså begrepene liberal og sosialliberal om vår posisjon, ikke liberalistisk, som vi mener er noe annet. I programmet er det klare avgrensninger til både sosialismen og høyresiden, for eksempel fra innledningskapitlet:
"Vi ønsker en stat som aktivt bekjemper sosial urettferdighet i samfunnet. Samtidig ønsker vi å unngå at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet".
Gode, trygge og frie kår
Gunnar Garbo (15. mai) har helt rett i at liberal politikk handler om å skape gode, trygge og frie kår for alle mennesker, og at økonomisk liberalisme er underordnet dette humanistiske prosjektet. Venstre bygger på de samme ideene i dag som da Garbo utga boka "Den radikale liberalismen" i 1968. Vi har også hatt samme strategiske valg om borgerlig samarbeid som alternativ til et dominerende Ap, som partiet hadde i Garbos formannstid. Vi får bare ta til etterretning Garbos manglende interesse for grenseoppgang mot sosialistisk politikk, og hans stadige behov for å markere avstand til dagens Venstre. Han sier sjelden eller aldri hva det er i Venstres programmer han er uenig i.
Liberal eller konservativ
Kristin Clemet benekter at Civita har en politisk agenda for begrepet liberal. Men da Aftenposten presenterte tankesmia den 25/2 i år, som et «Et liberalkonservativt kraftsentrum for ideologisk tenkning», og et forum for "blå tanker", framkom følgende ordveksling med Clemet:
"Civita definerer seg som en «liberal» tankesmie. Hvorfor liberal, snarere enn konservativ?
– Det er et forsøk på å se på fellesgodset på ikke-sosialistisk side, svarer Clemet. Hun mener merkelappen «liberal» kan omfatte folk i Venstre, Frp og KrF, i tillegg til Høyre-folk.
Det var dette som foranlediget en replikk fra Lars Sponheim. Når Svendsen, som prosjektleder i Civita, i tillegg skriver som han gjør, må vi spørre hva som er Civitas ærend.
Det selvstendige liberale sentrum
Høyresiden og venstresiden har felles interesse av å gjøre politikken til en tofrontskamp. Et selvstendig, liberalt sentrum er til stort bry. Derfor fristes begge sider til å stjele et positivt og svært viktig politisk begrep, og underkjenne den egne liberale tradisjonen.