Innlegg av Kjell Veivåg i Bystyrets møte onsdag 23.05.07:
Vi trenger en forvaltningsreform i Oslo
Det er en grundig, balansert og i sitt innhold ytterst alvorlig innstilling som finanskomiteen har lagt frem. Venstre, som ikke er representert i komiteen, vil gjerne gi ros både til arbeidsgruppa og til komiteen. At det i dag foreligger en enstemmig innstilling som forhåpentlig også vil føre til et enstemmig vedtak, er en stor styrke for det videre arbeid med å skape tillit til alle sider ved kommunens virksomhet.
Komiteen gir en rekke anbefalinger som vi gjerne slutter oss til. For min egen del vil jeg gjerne fremheve et tiltak, nemlig å gjenreise respekten for godt, gammeldags og grundig revisjonsarbeid. Vi har bak oss en periode både i næringslivet og forvaltning der revisjon er blitt et ganske mangfoldig begrep og der revisorene dukker opp i stadig forskjellige roller. Det har åpenbart hatt sin pris. Tiden er trolig inne å legge større vekt på det gode håndverket som revisjonsarbeid er. Jeg merket meg at Kontrollutvalgets leder i sitt innlegg pekte på behovet for å styrke regnskapsrevisjonen.
Komiteen beskriver den spenning som er innebygd i kravet til maksimal effektivitet, samtidig som man skal ivareta regelverk og kontrollrutiner. Komiteen peker på det faktum at man i Undervisningsbygg har vært preget av det politiske presset om rask og effektiv rehabilitering av skolebyggene. Dette er virkelighetens verden. Vi har ikke en dag å miste når det gjelder å ruste opp skolebyggene og stakkars den byråd som kommer til bystyret for å fortelle at prosjektene er forsinket. Dette er ingen unnskyldning for ikke å følge regelverket, men det er likevel viktig å forstå at det kan skje.
For ordfører: Det er ingen ting som tyder på at det blir mindre å gjøre i årene som kommer. Spørsmålet blir da om den måten som vi i dag organiserer vår forvaltning på, er den riktige? Det er lett å stille slike spørsmål, men vanskeligere å gi svar.
I Venstre er vi åpne for at tiden kan være inne til en total gjennomgang av vår sentrale forvaltning. Det kan være gode grunner til at vi skal disponere personalressursene på andre måter i årene som kommer. F eks at vi har flere ansatte som arbeider med bestilling og spesifikasjoner av tjenester, flere som arbeider med kontroll av leveranser og færre som deltar i selve gjennomføringen. Men andre ord: En sterkere spesialisering og tydeliggjøring av forvaltningens arbeidsoppgaver.
En slik tenkning vil også kunne bidra til å styrke den politiske kontrollen. I dagens system er det helt åpenbart at det er for mange kryssende linjer til at vi få tydelige skiller mellom når politikerne ivaretar forskjellige roller innenfor de ulike saksområdene.
Komiteen gir en rekke anbefalinger som vi som sagt slutter oss til. Både enkeltvis og i sum gir disse gode retningslinjer for byrådet og de enkelte etater og foretak i det videre arbeid. Men på sikt er det min overbevisning om at en mer omfattende drøfting av forvaltningsstrukturen vil komme til å tvinge seg frem.