Min datter har i snart syv år gått i en klasse hvor godt over halvparten av barna har ikke-vestlig bakgrunn. Det er svært påfallende og trist å se hvordan det som startet ut som et fellesskap på tvers av nasjonaliteter, nå er helt segregerte miljøer. Man skulle tro at det motsatte ville skje — at jo mer barna lærer hverandre å kjenne, desto tettere blir fellesskapet ettersom barna vokser opp.
Mye av årsaken til at slike “parallelle oppvekstverdener” oppstår, kan være at barna ikke møtes på sosiale arenaer på fritiden. For norske barn er fritidsaktiviteter – både organiserte og uorganiserte – en sentral møteplass gjennom hele oppveksten.
Alle vil selvfølgelig det beste for sine barn. Integrering og inkludering må derfor ha som mål at alle får like muligheter til å skape seg en god tilværelse i det norske storsamfunnet.
Mestring i vårt storsamfunn er imidlertid avhengig av at man både kjenner verdiene og tradisjonene som vårt demokrati og vår velferdsstat er forankret i, og at man er god i norsk.
En nylig publisert undersøkelse fra Kristiansand viser at 9 av 10 innvandrerbarn er for dårlige i norsk, til tross for at 30 % av dem er født i Norge. Dette gir påfølgende dårlige skoleprestasjoner blant minoritetsbarn.
Det er en svært stor risiko for at disse barna blir stående på sidelinjen i samfunnet etter at de har fullført grunnskolen. Lignende undersøkelser og resultater har kommet fra Danmark, Nederland og Tyskland.
Mye tyder altså på at språkopplæring i skolen ikke er tilstrekkelig for at innvandrerbarn blir gode i norsk. Dette burde ikke forundre oss.
All språkutvikling er nemlig avhengig av SAMHANDLING – og i dette tilfellet innebærer det at man må legge til rette for varierte og positive opplevelser i norskspråklige miljøer gjennom barns oppvekst, f.eks ved at alle barn også får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter utenfor skolen.
Hvilke muligheter har så minoritetsspråklige barn for å delta i fritidsaktiviteter?
FAFO gjorde i 2005 en undersøkelse om ungdom, fritid og deltakelse i det flerkulturelle Oslo. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter blant barn med ulik etnisk bakgrunn.
Ungdom med ikke-vestlig bakgrunn deltar mye mindre enn norske barn, men oppga i enda større grad enn barna med norsk bakgrunn at de har lyst å bli med i idrettslag, hobbyforeninger og andre typer organisasjoner. Undersøkelsen viste at det var store kjønnsmessige forskjeller og variasjoner mellom innvandrergrupper, men at de som deltar minst — for eksempel de pakistanske jentene – er den gruppen der flest ønsker å delta i organiserte fritidsaktiviteter.
Et flertall av barna i alle grupper mener at organisasjonsdeltakelse kan være lærerikt og gi fordeler ved senere jobbsøking.
Noe av den manglende deltakelsen kan forklares med dårlig økonomi, men økonomi kan ikke alene forklare forskjellene og den manglende inkluderingen på tvers av etnisk tilhørighet.
Alle voksne bør føle ansvar å gi barn en oppvekst med reelle muligheter til å skape seg en god tilværelse i det norske storsamfunnet.
Foreldreengasjement er avgjørende – både i forhold til skolegang og fritidsaktiviteter, for at barn skal mestre et senere yrkes- og samfunnsliv. I denne sammenhengen er det viktig å vite mer om hva minoritetsspråklige foreldre selv tenker om foreldreengasjement i forhold til skole og deltakelse i fritidsaktiviteter. Vi trenger også en diskusjon om hvordan organisasjonene kan jobbe for å rekruttere barn med ikke-vestlig bakgrunn.
Halden Venstre ønsker at Halden Kommune skal gi ekstra støtte til frivillige organisasjoner og idrettslag som setter i gang målrettede tiltak for rekruttering av barn med minoritets- bakgrunn, og for aktiv medvirkning fra foreldrene deres.
Halden trenger dessuten et dialogforum hvor folk fra alle etniske miljøer kan møtes, ha konstruktive diskusjoner om viktige spørsmål som handler om inkludering og lære hverandre å kjenne.
I et dialogforum bør innbyggere av ulike nasjonaliteter kunne møte byens politikere, ledere i innvandrermiljøer og folk fra skole- og kultursektoren, for å finne frem til konkrete tiltak som fremmer inkludering og styrker fellesskapet på tvers av etnisk bakgrunn.
Halden Venstre vil fremme forslag om at kommunen legger til rette for at det slikt dialogforum kan komme i gang.
Tone Skråning
Listekandidat, Halden Venstre
Halden Dagblad – Mangelfull integrering