For Venstre er det en viktig demokratisk oppgave å sikre alle den samme adgangen til utdannelse og kunnskap uansett sosial og kulturell bakgrunn. Venstre vil ha en god, liberal offentlig fellesskole, men er åpen for friskoler. Mangfold er positivt og skal verdsettes.
Eierskap og struktur
Venstre vil beholde tre forvaltningsnivåer, gjerne fylker/regioner som er større enn dagens, og som fortsatt skal ha det politiske ansvaret for den videregående skolen. Overbevist om at skolene trenger nære ledere, egen identitet og muligheter til å virkeliggjøre egne ambisjoner, var Troms Venstre i mot oppstart av forsøk med regionskolemodell. Troms Venstre vil nøye evaluere resultatene av igangsatte forsøk og ønsker ikke å sette i gang flere slike prøveprosjekt i andre deler av fylket før forsøksperioden for "Vågsfjord" og "Indre Troms" vg skoler er over. Hvis evalueringen tilsier det, må regionskolemodellen reverseres. Troms Venstre mener at man ennå ikke har utnyttet fordelene ved ny teknologi, som kan gi flere elever flere tilbud på flere steder, og som gir fleksibilitet i tid.
Skolemiljø
Venstre ønsker et sterkere fokus på arbeidsmiljøet i skolene. Det er en kjensgjerning at svært mange skoleanlegg er svært nedslitt og mangler vedlikehold. "Friske" skolebygg fører til større trivsel, som igjen fører til et langt bedre læringsmiljø. Det er fortsatt slik flere steder at lærerne er henvist til trange arbeidspulter i lesesaler av noen arbeidsrom. Dette er respektløst i forhold til det arbeidet de faktisk skal utføre, og det er slett ikke rekrutterende!
Trivsel og trygghet er helt grunnleggende for læring. Det må jobbes beinhardt mot alle former for trakassering i skolemiljøet!
La elevene få vise sine talenter
Alle elever har rett til å lykkes og å oppleve mestring. Sjansen for å oppnå det øker når bredden på skoleaktivitetene øker. Det betyr å utvikle både de teoretiske, praktiske, fysiske og estetiske sidene hos den enkelte elev. Venstre vil innføre estetiske fag/kulturformidling i den videregående skolen. Tradisjonelle kulturfag har i altfor stor grad vært fraværende de siste tiårene. Elevene må få arenaer til å delta i kulturaktiviteter i skoletid og skolefritid. Den kulturelle skolesekkens tilbud må utvides for de videregående skolene og særlig innrettes til aktivisering av elevene.
Venstre vil øke statusen og sikre kvaliteten på yrkesfaglige studieretninger. Venstre vil arbeide for at elevene på yrkesfag møter en mer praktisk rettet utdanning, særlig første året, og at de mer teoritunge fagene i større grad fases inn når elevenes modenhet og motivasjon er til stede. Venstre ønsker flere pedagoger på lærlingebedrifter og vil fjerne arbeidsgiveravgifta for lærlinger. Dette vil gi flere elever mulighet til å få en praktisk avslutning på utdanningen sin. Venstre ser at noen yrkesfag trenger en annen modell enn 2 år skole — 2 år i bedrift, og vil legge til rette for en mer fleksibel modell i disse fagene. Ungt entreprenørskap skal være en viktig læringsarena for alle i den videregående skolen, men særlig i de yrkesfaglige studieretningene.
IKT
Digital kompetanse er en av flere grunnleggende ferdigheter, og det må merkes i ressurstildelingen til skolen, i form av både kompetanse og materiell. Troms Venstre støttet igangsettingen av pc-prosjektet i Troms. Når prosjektet etter hvert gjelder alle tre kullene, er det viktig at førstehåndsberedskapen på skolene styrkes og at lærerne generelt får større kompetanse til å utnytte de nye mediene optimalt, men også til å kunne gi enkel teknisk hjelp til elevene når det butter. Elevenes muligheter og rettigheter må sikres når det gjelder gjennomføring av prøver og eksamener med pc.
Kompetanseplaner
Venstre vil gjøre etterutdanningen bedre ved å lage systematiske og forutsigbare kompetanseplaner for lærerne. Troms Venstre fremmet interpellasjon om dette i Fylkestinget i mars. Kompetanseplaner må vi ha uansett, og de tvinger seg fram når vi i større grad må konkurrere om personell som ellers kan få kompetanseår i vitenskapelige stillinger. Samtidig må fylkeskommunen vurdere å videreutdanne ansatte til mastergrad i fag som det er dårlig rekruttering til, og aktive seniortiltak må bidra til å beholde gode ressurser.
Venstre mener at skoleverket bedre må gjøres i stand til å ta imot nye elevgrupper i vårt flerkulturelle land, bl.a. gjennom kompetanseheving av personalet. Særlig relevant i denne sammenheng er flerspråklighet og rekruttering av lærere med minoritetsspråklig bakgrunn, herunder også samisk.
Styrke rådgivning og ledelse
I dag dropper en tredjedel ut før de er ferdige med videregående skole. Det er helt avgjørende å få flere elever til å gjennomføre skolegangen. Større valgfrihet, muligheter for nye arenaer og flersidige sosiale nettverk gjennom organiserte fritidsaktiviteter, samt en velfungerende og motiverende rådgivertjeneste i skolen er faktorer som kan bedre situasjonen. Både den sosiale rådgivningen og yrkesveiledningen må styrkes.
Venstre vil ha tilpasset opplæring for elever på alle nivåer. For Venstre er det alltid elevens individuelle behov som må være utgangspunktet for den opplæringen som tilbys. Målet skal være å gi den enkelte elev likeverdige muligheter for utvikling – ikke å oppnå mest mulig likhet.
Rektor må få bedre mulighet til å utøve sin rolle som pedagogisk leder og kompetanseutvikler. Venstre ser det som naturlig at skoleledere deltar i den lokalpolitiske debatten om skolen, og mener at skolelederen både har et ansvar og en plikt til å engasjere seg i samfunnsdebatten forøvrig.
Skolen er først og fremst til for elevene. Derfor må elevrådet og elevenes engasjement løftes betydelig og utnyttes i utviklingen av skolen.