Dette handler om to forskjellige saker.
På den ene siden har vi et spørsmål om vern av et friluftsområde kontra et forslag om å bygge ut området med næring.
I spørsmålet om vern har et samlet Venstre vært engasjert for å bevare Sandspollen som et rekreasjonsområde for fremtidige generasjoner. Vi står alene i det politiske landsskap om å ville bevare stedet, med unntak av SV, som riktignok har stemt likt med Venstre i salen, men vært fullstendig anonym i det offentlige ordskiftet.
Vi kjemper for våre hjertesaker. Slik er politikkens vesen. Noen ganger vinner vi, andre ganger taper vi. Hvis Venstre taper kampen om vern av Sandspollen, har vi i alle fall kjempet det vi kunne, på ærlig vis og med åpne kort.
På den andre siden har det parallelt med det offentlige ordskiftet om Sandspollen utviklet seg en avsporing av debatten. I de snart to årene ordskiftet har pågått, har jeg vært pinlig nøye på å skille mellom sak og person. Grunneier Harald Wærpen er en omstridt person i sitt nærmiljø. Dette har jeg ikke forholdt meg til når jeg har debattert hans forslag til endring av reguleringsplanen i Verpen. Jeg har vært opptatt av sak, ikke person.
Harald Wærpen har valgt å avspore debatten ved å fjerne den fra det åpne rom og inn i den lukkede jussens verden. Når han sender meg tre brev via sin advokat med truende ordlag og skjulte trusler har han ikke gitt meg noe alternativ, jeg må nå forholde meg til ham. Men jeg holder saken om vern av Sandspollen utenfor. For dette handler om noe helt annet enn naturskjønne områder. Dette handler om å frata en folkevalgt hennes rett og hennes plikt til å uttrykke sin mening.
Harald Wærpen har plukket ut meg som mål for sitt angrep og skyter fra hoften med trusler og anklager tatt fra løse luften. Han kaller meg en uetterrettelig politiker med ekstreme synspunkter og som attpåtil er en trussel for demokratiet! Wærpen ber meg igjennom sin advokat vurdere min habilitet i den videre behandling av saken. Så vidt jeg vet blir man ikke inhabil ved å ha en tydelig mening om en sak!
Han gjør meg oppmerksom på at det fortløpende vurderes rettslige skritt mot meg og hvis jeg ikke besvarer hans henvendelse innen to uker tolker hans advokat et manglende svar som at det foreligger en tvist i angjeldende sak. Tvist i hvilken sak? Jeg kjemper for å bevare en unik uthavn for kommende slekter, ikke personlig mot grunneieren.
Harald Wærpen beskylder meg gjentatte ganger for å ha påvirket Fylkesmannens avgjørelser. Dette har Fylkesmannen Kirsti Kolle Grøndahl tilbakevist.
Spørsmålet mitt er reist på bakgrunn av henvendelsene jeg har mottatt fra advokatbyrået Deloitte på vegne av grunneier Harald Wærpen. Jeg har opplevd henvendelsene og ordlyden i dem som både truende og belastende og stiller derfor spørsmål om hva vi som folkevalgte skal kunne forvente av adferd fra kommunens borgere når de henvender seg til kommunens representanter.
Jeg er klar over at ordføreren ikke har myndighet til å pålegge kommunenes innbyggere til å oppføre seg ordentlig, men han bør kunne være like tydelig i denne saken som sine partifeller, Stortingspresidenten og Fylkesmannen, har vært. Ordføreren kan forhåpentligvis gi meg og alle andre et svar på hvordan vi som folkevalgte kan håndtere en situasjon korrekt når man blir utsatt for trusler eller truende adferd.