Delingsforbudet i jordloven stengte for en positiv avgjørelse for eieren
Landbruksdirektøren viser i sin innstilling til vedtak i fylkeslandbruksstyret om fradeling av kårbolig på Heier Gård, til jordlovens § 12. Fra innstillingen gjengis følgende (avsnitt 2):
"En fradeling som omsøkt vil kunne gi drifts- og miljømessige ulemper. Fradeling av kårboligen vil både kunne gi ulemper for resteiendommen ved at tomta er plassert i nær tilknytning til driftsbygningen og til ulemper på den fradelte tomta i form av støy, lukt, støv etc. som kan føre til krav om restriksjoner på driften."
Landbruksdirektørens forslag til "Nei til fradeling" ble enstemmig vedtatt.
En mer liberale holdning til jordlovens delingsforbud kunne gitt et annet utfall
Delingsforbudet bygger i dag på en holdning om at det ikke er eieren, men staten som skal ta stilling til hva som er samfunnsmessig optimal framtidig bruk av en jordeiendom. Jeg kan ikke skjønne annet enn at delingsforbudet i jordloven er for bastant og kan legge unødvendige hindringer for eierens muligheter til å fradele, utvide eller å etablere alternativ næringsutvikling. Venstre grunnleggende syn er at grunneieren (bonden) – innenfor visse rammer av samfunnshensyn og lokal kommunal avgjørelsesmyndighet – skal ha rett til å disponere over sin egen eiendom.
Jordlovens § 12 er forsøkt endret
Bondevik II regjeringen (2001-2005) sendte på slutten av sin regjeringstid ut et høringsnotat om blant annet delvis opphevelse av jordlovens delingsforbud (§ 12). Lars Sponheim (V) var landbruksminister i denne regjeringen. Etter valget i 2005 overtok Stoltenberg II som utgår av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og med Terje Riis-Johansen (Ap) som landbruksminister. Etter negative uttalelser fra flere høringsinstanser valgte denne regjeringen å trekke tilbake endringsforslaget sommeren 2006.
Stortingsrepresentantene Andrè N. Skjelstad (V) og Lars Sponheim (V) fremmet senere et forslag i Næringskomiteen om endringer av jordloven (§12), men det ble ikke vedtatt.
Rakkestad kommunes høringsuttalelse til endringer i jordloven
Uttalelsen til Rakkestad kommune til høringsnotatet fra Bondevik II regjeringen er datert 31.10.2005, og det fremgår innledningsvis at det er et administrativt vedtak. Det er vist til delegert myndighet fra kommunestyret til rådmannen med vinderedelegasjon til kommunesjef teknisk, miljø og landbruk.
I vedtakets punkt 1 heter det at "Rakkestad kommune kan ikke slutte seg til forslaget om å oppheve delingsforbudet i jordlovens § 12 av 12.05.95".
I dokumentet er det også gjengitt utdrag av Rakkestad kommunes arealpolitikk, og det heter:
"Rakkestad kommune har i sin arealpolitikk lagt opp til en viss utbygging med spredt bebyggelse. En del innbyggere ønsker å bygge på mindre, uproduktive arealer omgitt av gode jordbruksområder. Slik delingsparagrafen er utformet i dag, har en et godt vern og en god kontroll over disse arealene. Dersom denne paragrafen tas vekk, vil dette føre til at det vil komme flere fradelingssøknader i uproduktive arealer, og føre til et forsterket press og flere klager på landbruket som for eksempel på lukt, støy og flueplage."
Sammenfallende argumentasjon
Dersom man ser avslutningen på det gjengitte avsnittet ovenfor opp mot landbruksdirektørens ordbruk i sin innstilling til vedtak for fylkeslandbruksstyret, er det ganske så sammenfallende. Slik jeg ser det virker det forsterkende for den argumentasjon og det standpunkt landbruksdirektøren har endt opp med, ettersom det er en del av en kommunens generelle uttalte argumentasjon mot fradeling. Slik det fremstår virker det nesten utrolig at Rakkestad kommunes uttalte arealpolitikk kan ha skapt grobunn for optimisme og forhåpninger med hensyn til fradeling i den aktuelle saken på Heier!
Et kommunestyre må debattere forslag til endringer av sentrale lover
Rakkestad kommune er en betydelig jordbrukskommune også i landsmålestokk, og det er nærmest oppsiktsvekkende at en landbrukskommune som Rakkestad ikke synes å ha behandlet politisk et lovendringsnotat som gjelder bygdas største næring. Det må og kan ikke være slik at kommunestyre setter seg selv til side gjennom vidstrakt delegering. Jeg tar selvfølgelig forbehold om at de dokumentene jeg har funnet kan være misvisende sett i forhold til de faktiske forhold, og ber om å bli korrigert på det dersom det er tilfellet. Men er de faktiske forhold slik jeg har funnet det i offentlige tilgjengelige dokumenter, gir det grunn til ettertanke med hensyn til hva som er viktig å debattere i et kommunestyre. Vi må ikke glemme at det er i kommunestyret at alle innvalgte partier er representert — ikke nødvendigvis i alle komiteer eller utvalg!
Rakkestad Venstre
Villy Tjerbo