Kommentar fra Bast om passiviteten til Omsorgskomiteen

Hallstein Bast kommenterer hvordan orienteringen fra rådmannen ble tatt i mot i Omsorgskomiteen. -En komite uten tenner, mener Bast.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


I sammenheng med lederskiftet i Tjølling omsorgstjeneste, valgte rådmannen etter press likevel å informere noen politikere. På onsdag leste han opp en skriftlig redegjørelse for de syv medlemmene i Omsorgskomiteen.

Rådmann Arve Semb Christophersen

Rådmann Arve Semb Christophersen

Redegjørelsen fortalte ingenting nytt, som eksempelvis hva uenigheten var mellom avtroppende RE-leder og rådmannen. Det er ingen tvil om at det er høyst alarmerende når øverste faglige sjef i kommunen mener innbyggerne ikke får tjenester de har krav på. Da kan man kan ikke slå seg til ro med at rådmannen mener tjenesten hadde penger nok til å drive forsvarlig, mens leder for omsorgstjenesten samtidig er uenig. Det er ikke nok å skifte til en leder som har en annen mening. Problemene forsvinner ikke av det alene.

Hallstein Bast - 3

Nå kunne vi forvente at rådmannen ville møte en komite som satt ytterst på stolen, med et brennende ønske om å bli informert om bakgrunnen til lederskiftet for åpne eller lukkete dører, men nei. Vi leser i ØP at diskusjonen, engasjementet og diskusjonen var fullstendig fraværende.
-Da tar vi med denne informasjonen tilbake til våre grupper, sa komiteleder Nevland fra Larviklista. Og sånn ble det. Man kunne så gjerne vente til det passet rådmannen å rapportere i neste ordinære rapport.
Det øverste politiske fagorgan når det gjelder omsorgstjenesten i kommunen ville ikke gå inn i problemstillingen, men brukte heller tiden til å debattere feriereiser i kommunal regi og støy fra skytebanen på Løvåsen — der gikk debatten til gjengjeld høyt.
Mens det er satt det klareste spørsmålstegn ved omsorgstjenesten i Larvik, valgte komiteen å beskjeftige seg med langt mindre vanskelige saker.

Etter hvert har saken om Tjølling omsorgstjeneste fått flere dimensjoner og spørsmål ved seg: Hva er egentlig tilstanden i Tjølling, gjelder saken organisasjon eller bare økonomi, hva er status i Larviks andre omsorgsvirksomheter, hvordan behandler kommunen en varsler og hva med den politiske avmakten og folkevalgtes rolle når vi blir varslet?

Nå har omsorgskomiteen vasket hendene sine, men andre politikere har tatt ansvar og løftet saken til neste dialogforum hvor politikere og rådmann møtes.

Så får vi håpe at det finnes vilje nok der til å gå så dypt inn i problemstillingen som den fortjener!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**