Hilde Palmgren var Lørenskog Venstres representant i Lørenskog kommunes tverrpolitiske utvalg som besvarte Gjønnesutvalgets høringsnotat. I Årsmøtet begrunnet hun Venstres standpunkt med følgende innlegg:
-Høringen omtales som en bred høring med ca 2300 instanser. Men det kan være greit å vite at 1800 av instansene utgjøres av interne organisasjonsledd i DNK.
Ellers mener jeg at høringen er for lite problematisert rundt statens rolle og statens interesser. Det er vel mye kirkens ve og vel. Dette skygger for det forhold at det er
de overordende prinsipper som skal bestemmes denne gang, -hvilke prinsipper skal ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken?
Det må selvfølgelig være prinsipper om likebehandling av alle borgere uavhengig av livsynstillhørighet.
Staten skal ikke ha livsynspreferanse. Nå er ordningen slik at halvparten av regjeringens medlemmer må være medlemmer av statskirken.
Å gi kirken som eneste organisasjon privilegier gjennom særlover er samtidig å begrense kirkens autonomi. Derfor må kirken fristilles og få være et selvstendig rettssubjekt og få sin selvstendighet slik andre livssynsorganisasjoner har. Staten har også et forklaringsproblem, for hvilke stater kan vi sammenligne oss med om vi skal ha religiøse ledere i regjeringen. Den ordningen vi nå har er fullstendig i utakt med europeiske og internasjonale traktater og konvensjoner. De samme som vi holder så høyt ellers.
DNK som utøver av menneskerettighetenes krav til ikke-diskriminering levnes liten tillit av mange
av DNK medlemmer. Dette er et tankekors, for skulle ikke tilliten til organisasjonens mulighet til å vokse seg sterk og trygg, inkluderende og rettferdig, under frie forhold, bæres av nettopp egne medlemmer?
Debatten preges av det jeg mener er illegitime argumenter i denne sammenheng, argumenter
basert på endringsfrykt , tradisjon, og verst majoritetsargumenter. Vi vet fra historien at disse
argumentene ikke nødvendigvis er grunnlag for rettferdighet. Tenk bare hvis f.eks. kvinnediskriminering skulle opprettholdes ved hjelp av argumentene tradisjon og majoritet
Denne type argumentasjon må derfor stå utenfor i dette prinsipielle spørsmålet om stat og kirke skal skilles.
Lovverket må derimot utvikles i samsvar med internasjonale traktater og menneskerettighetskonvensjoner. For spørsmålet er ganske enkelt men svært alvorlig: Skal vi opprettholde et diskriminerende system eller ikke?
Til de som frykter mørkemenn og ikke-inkluderende forhold i kirken når indre anliggender skal bestemmes selv, vil jeg si at det er viktig å huske at vi må forutsette at norsk lov skal følges. Det er for eksempel et arbeidsrettslig spørsmål om det skal være mulig å bare ansette menn i visse stillinger i dette landet.
Når det gjelder Gjønnesutvalgets hybridløsning, noe består og noe går, så oppfatter jeg det som en nødløsning, en politisk løsning og ikke en prinsipiell avgjørelse. Ordningen med særlover fører ingen steds hen, og nødløsninger er sjelden langsiktige.
Nei, det som må stå i grunnloven er at staten skal sikre menneskenes grunnleggende rettigheter og friheter etter inngåtte traktater, og at alle innbyggere i landet skal ha like betingelser til frihet og til utøvelse av religion og livsanskuelse.
Kirken må få delta som en fri aktør i et så sivilisert system som mulig.
Det er vår plikt å være svært oppmerksomme der majoriteten kan ha interesser å forsvare som kolliderer med den minoritetsbeskyttelsen staten skal ivareta.
Og når det gjelder om dette er et egnet spørsmål for folkeavstemming mener jeg absolutt NEI!
Vi stemmer ikke over menneskerettighetene!
(I Norge har dessuten menneskerettighetene forrang ved motstrid)