Regjeringens politikk innebærer at de som investerer i fremtiden gjennom studier blir pensjonstapere. Regjeringen snakker om et fleksibelt pensjonssystem fra 62 år med 43 års opptjening. For akademikere som tar utdanning og ofte ikke er ute i arbeidslivet før de er rundt 26 år, betyr det at de må vente til de er 70 år før de kan være fleksible. Naturligvis rammer skjevheten i pensjonsavtalen også i høy grad kvinner med høyere utdanning.
For å stimulere mer til utdanning og fremtidig verdiskaping ønsket Venstre at også studier skulle gi pensjonsopptjening på 2.5 G pr normert studieår. Dette vil ha gitt 10.000 kroner i økt årlig pensjon for en mastergradsstudent og 6.000 kr for en med treårig utdanning.
For oss har det vært viktig å få opp taket slik at langtidsutdannede får uttelling for sin utdannelse. Men regjeringen ville det annerledes.
En av fire nordmenn har høyere utdanning. 60 prosent av dagens studenter er kvinner.
31 300 fullførte en høyere utdanning av lavere eller høyere grad i Norge i 2004/05. Høy utdanning betyr ikke nødvendigvis høy lønn!
Onsdag, 9. mai gikk 40.000 arbeidstakere til politisk streik for å bevare AFP-ordningen. «Den folketrygden vi legger opp til, er bedre enn den som har vært. Det kan jeg si og samtidig se dere rett inn i øynene», sa Stoltenberg på landsmøtet til Norsk Arbeidsmandsforbund i Oslo.
Hvordan vil regjeringen se de 230.000 studentene rett inn i øynene når de skal forklare hvorfor studentene blir utsatt for en diskriminerende pensjonspolitikk?
Franziska Wika