Du skrev til politikerne: “Hvorfor er dere så tause?”
Jeg opplevde det som et eksistensielt skrik, et rop som appellerer dypt også til meg. Som innvandrer som kjemper for emansipasjon og bedre integrasjon i norske samfunnet, vet jeg hva det betyr å møte taushet hos det offentlige. Og jeg vet hvordan man opplever avmakt når argumentasjon virker nytteløs og systemet kjører som en dampmaskin sin egen vei, uten at det føler behov til å argumentere tilbake.
“Hvorfor er de så tause?”.Det kan være flere svar på det. Det trengs god kombinasjon av kapasitet og kunnskap hos mennesker for at de skal føle seg selvsikre nok til å være åpne overfor offentligheten. Men det er fint å kunne presentere sine egne ideer, stå bak dem og aksepterer at kritikk ikke er noe “giftig” og “fiendtlig”, men noe som bringer verden fremover. Ethvert individ bør ideelt sett ha kraft til å gjøre opprør overfor autoriteter, når situasjon ikke er i samsvar med egen samvittighet.
Ideelt sett bør det også finnes en grunnleggende frihet blant hver enkelt ansatt i de byråkratiske og politiske strukturer, frihet til å si hva man mener, selv om det kan forstyrre organisasjons mål.
Jeg har brukt mye tid til å tenke på dette, og fant i psykologi – litteratur at Norge ligger på toppen i Europa når det gjelder konformisme (lydighet). Hvis det er slik for Norge, tror jeg man kan gange med to når det gjelder Arendal. Det har nok sin historiske forklaring, som jeg ikke vil gå inn på nå. Det viktige med ditt spørsmål, Torunn Olsen, er at det utfordrer til åpenhet om et spørsmål som er skjebneviktig for Arendals fremtid. I den situasjon av taushet du beskriver, kombinert med det offentlige entreprenørskap som vi er vitne til i dag, og som var dominerende også i fortiden, konkluderer jeg slik:
Det Arendal trenger mest er fremvekst av en KRITISK OFFENTLIGHET.
Vårt system, vårt byråkrati, våre politikere er i bunn og grunn like alle andre, men noe gjør dem og situasjonen annerledes, nemlig fravær av effektiv kontroll. Det er logisk at man ikke kan kontrollere seg selv. Intellektuelle, som kan tenke, må ta seg av den saken – ved å opptre fritt og uavhengig.
Samtidig er det viktig at avisene arbeider med grave – journalistikk. I dag er det tilsynelatende viktigere å skrive om hva slags bil døtre av kjentfolk får i gave.
Kanskje du leste min artikkel “Hvilken intelligens bør Arendal bruke?”. Der støttet jeg implisitt Barbu Vel. Likeså artikkelen “Integrere = internasjonalisere”. Det er postmoderne å bevare sin arkitektoniske arv og fylle den med moderne innhold.
I alt jeg skriver prøver jeg å vise at mine egne problemer som innvandrer klaffer sammen med nordmenns problemer. Vi må hjelpe hverandre med å bygge et bedre samfunn, som også gjør det godt å leve som individer.
Jeg har stor respekt for innsatsen til Barbu Vel og ønsker at dere får nok styrke og støtte fremover. Eiendomsmegleren som skrev i Agderposten nylig, prøvde å skaffe seg noen poeng ved å hevde at alt bråk rundt Barbu Vel skyldes en gruppe ressurssterke debattanter som er flinke til å skrive. Jeg håper det dukker opp flere bråkmakere av Barbu Vels kvalitet, og at våre politikere og byråkrater, i fremtiden, møter krav om høyere standarder når det gjelder kapasitet og kompetanse. Slike krav, håper jeg, vil komme fra en kritisk og ressurssterk debatterende offentlighet – et rasjonelt, humanistisk fellesskap av mennesker som utveksler ideer, på tvers av alle forskjeller i samfunnet vårt.
Sanjin Salahovic
F.O.I.