Samfunnet og folk flest har krav på å bli beskyttet mot farlige forbrytere uavhengig av om de var friske eller syke da de begikk handlingen. Om man er syk og blir kurert etter kortere tid enn tilsvarende soningstid for en frisk drapsmann, bør det vurderes hvordan resterende tid bør brukes for å rehabilitere gjerningsmannen og beskytte samfunnet. Forvaring eller tvungen behandling kan være 2 alternativer.
Personer som er utvist fra landet, blant annet etter endt soning, men som pga forholdene i hjemlandet ikke kan sendes ut, utgjør også en utfordring som det bør gripes fatt i.
En utvisning kan på mange måter sammenliknes med en forvaringsdom, og i begge tilfeller er målet å holde gjerningsmannen unna det sivile norske samfunnet. Det er enkelte personer vi bør forvente å være beskyttet fra for å kunne ha et nogenlunde trygt samfunn og personer som er utvist pga allvorlige forbrytelser kan det virke urimelig at skal gå fritt blant oss i påvente av at gjennomføring kan skje. Man bør derfor vurdere om man skal behandle utviste på samme måte som forvaringsdømte .
Disse problemstillingene har helgens landsstyremøte bedt stortingsruppa se nærmere på med sikte på å få frem forslag til forbedringer som ivaretar folks sikkerhet uten at syke mennesker blir straffet.