Liten betydning
Innlegget fra Harald Wærpen stod i Røyken og Hurums Avis 12. april 2007. Samme innlegg ble også trykket i Drammens Tidende. Saken gjelder forslag til ny reguleringsplan for Verpen i Sandspollen.
Saken har dessverre tatt lang tid å behandle. Årsaken til det er at forslaget blant annet går ut på å omdisponere regulerte friluftsområder i strandsonen til byggeområder for næring. Vanskelige interesseavveininger i strandsonen må gjøres i alle landets kystfylker. Buskerud er i så måte ikke enestående. Oslofjordregionen er imidlertid Norges mest befolkede område og det er derfor utarbeidet ekstra strenge retningslinjer for planlegging og tiltak i dette området.
Tiltak som medfører omgjøring av landbruk-, natur-, og friluftsområder til byggeområder med næringsbygg, er i utgangspunktet i strid med regjeringens strandsonepolitikk. Noen ganger kan imidlertid byggetiltak i standsonen være positivt, f. eks. når flere bygninger rives og blir erstattet med en bygning som trekkes lengre inn fra strandlinjen. Om et tiltak blir kalt marina eller småbåthavn har liten betydning for tolkningen av arealbruken.
Utfordrende oppgave
Fylkesmannen er satt til å håndheve den nasjonale miljøpolitikken utformet av Regjering og Storting. Dette er demokratisk utformet i et regelverk. Kommunen er underlagt det samme regelverket. På grunn av det høye aktivitetsnivået i dagens næringsliv og byggebransje, må både kommuner og regionale myndigheter holde stø kurs og hodet kaldt for å sikre at almennheten og natur- og friluftsinteresserte får ivaretatt sine interesser i arealplanleggingen.
Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud har ingen personlig agenda eller privat miljøpolitikk. Fylkesmannen blir imidlertid ofte kontaktet av politikere, grunneiere, kommuner og interesseorganisasjoner som ringer for å få råd om hvilke lover, regler og retningslinjer som vil gjelde i en sak. Eller som ønsker å bidra med tilleggsopplysninger for å belyse en sak bedre. Dersom vår uttalelse i en plansak skulle sammenfalle med enkelte politikeres meninger, må ikke det tolkes som annet enn at meningene er i tråd med nasjonal arealpolitikk.
Det er en utfordrende oppgave å håndheve de nasjonale interessene og i utgangspunktet strekker vi oss langt for å imøtekomme lokale forslag og interesser. De fleste plansaker blir følgelig løst gjennom et godt samarbeid med berørte parter. Til tross for dette finner Fylkesmannen av og til å måtte reise innsigelse til kommunale vedtak og dermed også til enkelte grunneieres interesser. Det hadde kanskje vært mer behagelig og mindre konfliktfylt å la det være, men da hadde vi ikke gjort jobben vår. Gjennom en enda tettere dialog med kommunene håper vi imidlertid at det skal bli færre innsigelser.
Innsyn
Jeg antar at Wærpen, som tidligere politiker, kjenner disse spillereglene godt. Han er naturligvis i sin fulle rett til å mene at Fylkesmannen på vegne av storting og regjering ikke skal kunne overprøve lokale beslutninger, men udemokratisk er det ikke.
Til slutt: Harald Wærpen sier han er blitt nektet innsyn og adgang til min miljøvernavdeling. Det stemmer ikke. I tråd med den praksis som nylig ble stadfestet av Miljøverndepartementet, får han riktignok ikke innsyn i hvilke personer som ringer for å prate med våre saksbehandlere. Men ut over det har han adgang til alle sakens dokumenter. For øvrig er han velkommen til Statens hus og miljøvernavdelingen når det måtte passe.
Kirsti Kolle Grøndahl
Fylkesmann i Buskerud