Fasthet og samarbeid i nord

Forholdet mellom Russland og Norge er inne i en positiv og god utvikling. I tillegg er et nytt geopolitisk landskap er i ferd med tre frem i Nordområdene. Å forstå endringer i kjølvannet av dette vil være avgjørende for om vi skal kunne nyttiggjøre oss muligheter og mestre utfordringer vi står overfor i disse områdene.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Under den kalde krig var fokus på supermaktrivalisering og den ene eksistensielle trussel. I dag står vi overfor et betydelig mer sammensatt bilde.

Stormakt igjen?
– Jeg vil spesielt peke på vårt naboskap med Den Russiske Føderasjon — et svært viktig bilateralt forhold i Nordområdene. Russland synes å arbeide målrettet for å gjenvinne gammel status som stormakt, også på det militære området. De er her godt hjulpet av store inntekter av gasseksport, sa Vera Lysklætt under debatten om Nordområdene i Stortinget idag.

– Det er samtidig viktig å huske at den russiske opprustningen begynner fra et lavt nivå, da russiske strideskrefter var i sterkt forfall etter oppløningen av Sovjetunionen. Opprustningen som finner sted på russisk side kan derfor oppfattes som naturlig ut fra den posisjon Russland er i ferd med å gjeninnta som stormakt. Det kan ikke utelukkes at opprustningen også kan få regionale sideeffekter – blant annet i Nordområdene, sa Lysklætt.

Hender

Foto: Microsoft

Fasthet og samarbeid
Venstre mener at Norges forhold til Russland bør bygge på samarbeid, fasthet og tydelighet.

– Vi bør i utgangspunktet betrakte Russland som en samarbeidspartner som det er knyttet store muligheter til, og være forsiktige med å trekke frem gamle fiendebilder. Samtidig bør vi utvise den nødvendige fasthet. Et militært nærvær og vår allliansetilhørighet er her viktige element. Videre bør vi la russerne forstå at hvis de ønsker å opptre som en stormakt i Nordområdene, medfører dette også et ansvar. De bør bidra til ordnede forhold basert på felles kjøreregler, gjensidighet og forutsigbarhet. Dette vil være i vår felles interesse, sa Lysklætt.

Venstre mener at Norge bør satse på et styrket militært nærvær i Nordområdene. Dette skal signalisere at norsk suverenitetshevdelse og overvåking av havressurser i Nordområdene vil bli fulgt opp på en effektiv måte. Omfanget av vårt militære nærvær bør tilpasses for å kunne utvise den nødvendige fasthet overfor Russland. Det overordnede målet bør imidlertid være å bevare Nordområdene som et lavspenningsområde. Venstre deler her regjeringes visjon om å gjøre Barentshavet til et "samarbeidets hav".

Forankres i Arktisk råd
– Til slutt vil jeg understreke at Venstre ser det som avgjørende å ha flest mulig samarbeids-partnere i Nordområdene. Jo flere land som er vevd inn i ulike samarbeidsmønstre, jo større er muligheten for å bevare lavspenningen i regionen, sa Lysklætt.

– Mer konkret mener jeg at vi i større grad bør forankre nordområdepolitikken i Arktisk Råd — hvor USA, Canada, Russland og de nordiske landene er med. Dessuten bør vi videreføre satsingen på Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet, Nordisk samarbeid – og EUs Nordlige dimensjon, avsluttet Lysklætt

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**