Landsmøtet i Arbeiderpartiet vedtok nylig at kommunene ikke kan nekte utplassering av spillautomater fra Norsk Tipping. En stor del av overskuddet fordeles til idrett og kultur og utgjør bidrag i milliardklassen. Det er store beløp som brukes på pengespill. I 2004 var brutto omsetning på regulerte norske pengespill rundt 30 milliarder kroner. Mange klarer ikke å begrense sin "gambling" og i 2004 led 49.000 personer av alvorlig spilleavhengighet i følge tall fra Lotteritilsynet. Med andre ord: dette er blodpenger.
Dobling av pengespill fra 2003
Lotteritilsynet har ikke 2006-tallene klare, men melder at 2005 hadde en brutto omsetning på 42,3 milliarder kroner. I tillegg spilte nordmenn for minst fire milliarder kroner på uregulerte pengespill på Internett i 2005. Dette er en dobling fra 2003.
Skal de fattigste i Norge finansiere andres sport, fritid og kulturaktiviteter?
Spilleavhengighet har store sosiale konsekvenser og mange enkeltpersoner og familier lever i fattigdom på grunn av dette. Det er helt uakseptabelt at spilleavhengige som ofte tilhører lavinntektsgrupper, skal finansiere andres kultur — og fritidsaktiviteter. Hvordan kan Arbeiderpartiet godta dette? Kan Arbeiderpartiet akseptere en omvendt "Robin Hood" hvor penger tas fra de fattige og gis til en velstående middelklasse?
Mange av landets ordførere, også mange fra Arbeiderpartiet, har tatt til orde for at kommunene selv må få bestemme om pengeautomater skal utplasseres i kommunene. Mange av landets ordførere har sett at de spilleavhengige belaster kommunens sosialbudsjetter og ønsker selvfølgelig ikke å bidra aktivt til at en del innbyggere blir sosialklienter. Kulturminister Trond Giske frykter nok at mange kommuner ikke vil tillate slike automater. Det vil i så fall gi dramatiske kutt i Giskes budsjetter. Derfor ble den lokale sjølråderetten satt til side. Kynisk? Ja. Sentralistisk? Ja.
Erik Ringnes
Leder Hedmark Venstre