Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Venstres historie er fundert på folkeopplysning og folkestyre, verdier som også må prege debatten om Norges forhold til den Europeiske union (EU). Folkestyret har ikke utviklet seg i takt med globaliseringen. Globaliseringen har økt behovet for internasjonalt samarbeid og overnasjonal politisk styring. En slik politisk styring vil kunne kreve overføring av myndighet til overnasjonale organer. Utfordringen er å finne en balanse mellom effektiv styring og demokratisk deltakelse og kontroll på alle nivåer; lokalt, nasjonalt, europeisk og globalt.
Norges forhold til EU
Norges forhold til EU er i hovedsak regulert gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen har fungert godt for norske økonomiske interesser, der landbruks- og fiskeripolitikk har vært holdt utenfor avtalen. EØS-samarbeidet må imidlertid videreutvikles for å sikre norsk næringsliv likeverdige betingelser i EØS-området. Behandlingen av nye EØS-tillegg må bli reell og betydningsfull, og innlemmelse av nytt EØS-regelverk i norsk lov stiller folkestyre overfor nye utfordringer. Spørsmål som tidligere ble ansett som innenrikspolitikk behandles nå som utenrikspolitikk. Skal EØS-avtalen fungere mer demokratisk og i tråd med brede samfunnsinteresser, må EØS-prosessene gjøres mer åpne og tilgjengelige. Det bør settes av større midler til Stortingets, forvaltningens og organisasjonenes arbeid overfor EØS-organene. Venstre vil opprette et Norges Hus i Brussel for å styrke innsyn i og formidle kunnskap om saker som angår norske borgere, organisasjoner og media. Når avstanden til beslutningene øker, må åpenhet og muligheter for medinnflytelse styrkes, ikke minst for organisasjoner og grupper med små økonomiske ressurser.
Den Europeiske Union
EU har de ti siste årene gjennomgått en vesentlig demokratiseringsprosess. Europaparlamentet har fått mer innflytelse, ansvarsfordelingen mellom EU-institusjonene og medlemslandene er blitt klarere og EU er blitt mer åpent for innsyn. Dette er ikke for Venstre "demokratisk nok", men utviklingen går i rett retning. EU preges også av mer offentlig debatt, og det sivile samfunnet har fått større muligheter til å påvirke nye regler.
I forslaget til EUs grunnlov er det foreslått en rekke omfattende forslag for å gjøre EU mer demokratisk, åpent og effektivt. Om forslagene blir vedtatt, vil de føre til en styrking av det representative demokratiet i EU, større mulighet for det sivile samfunn å delta i EUs beslutningsprosesser, økt innsyn og åpenhet og en styrking av EU-borgernes rettigheter.
Når EU nå har vedtatt en felles utenrikspolitikk og en strategi for en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, er EU i ferd med å bli en troverdig sikkerhetspolitisk aktør. Når denne politikken blir integrert i EUs helhetlig politikk for å bygge sterkere demokratier, mer velfungerende stater og dermed en tryggere verden, blir det en viktig avveining om Norge er tjent med å delta i dette arbeidet, eller om vi vil arbeide gjennom andre regionale organisasjoner som OSSE og Europarådet. For Venstre er det viktig å støtte opp under en felles Europeisk sikkerhetspolitikk. Venstre ser ikke dette som en trussel mot NATO, men som en naturlig videreutvikling som gjør oss som europeere i større grad i stand til å håndtere sikkerhetspolitiske utfordringer på vårt eget kontinent.
Spørsmålet om norsk medlemskap
Venstre er klar over at den raske og omfattende utviklingen i EU påvirker det norske folks holdning til spørsmålet om norsk medlemskap i EU. Det er viktig at det ikke legges lokk på denne debatten, men at den holdes løpende og levende og med et bredt folkelig engasjement. Venstre er et åpent parti hvor både motstandere og tilhengere av norsk EU-medlemskap ønskes velkommen til å delta.
Spørsmålet om norsk medlemskap i EU kan bare avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Venstres stortingsrepresentanter vil følge folkets råd under stortingsbehandlingen. Eventuelle nye forhandlinger med EU om medlemskap må ha basis i en bred oppslutning i det norske folk, ved at det gjennomføres en egen folkeavstemming om Norge på nytt skal søke om medlemskap. Dersom det ikke holdes en rådgivende folkeavstemming om Norge på nytt skal sende søknad om EU-medlemskap i neste stortingsperiode, vil Venstres stortingsrepresentanter stå fritt til å vurdere en eventuell ny medlemskapssøknad.
Nei til norsk EU-medlemskap
Det er et styrende prinsipp for Venstre at avgjørelser skal tas -og oppgaver løses- nærmest mulig den avgjørelsen gjelder. Derfor vil Venstre flytte flere beslutninger som angår enkeltpersoner fra Storting og regjering til det lokale demokratiet og forhindre at makt flyttes fra Storting og regjering til EU systemet. Et norsk EU-medlemskap vil innebære en vesentlig maktoverføring oppover med påfølgende økt avmaktsfølelse hos borgeren.
Norge er et spesielt land med et høyt velstandsnivå, hovedsakelig basert på naturgitte råvarer som olje, gass, fisk og trelast, men mindre egnet for landbruksproduksjon. Situasjonen i EU er nærmest motsatt: EU er en stor energiimportør, men har store eksportmuligheter for landbruksprodukter. Å skaffe nok mat til en stadig voksende verdensbefolkning forutsetter at det fortsatt produseres mat på marginalområder, slik som i Norge. Derfor har Venstre en landbrukspolitikk som sikrer at arealene utnyttes både til korn, grønnsaker og beitende dyr. Denne politikken vil det bli umulig å videreføre ved et EU-medlemskap. Som storeksportør av energi er den økonomiske situasjonen i Norge i stor grad påvirket av energiprisene. Slik er det også i EU, men med motsatt fortegn. Derfor vil det kunne få store negative ringvirkninger for arbeidsmarkedet og den økonomiske situasjonen i Norge å slutte seg til EUs monetære union. Og mulighetene for å holde seg utenfor EUs felles pengepolitikk ved et eventuelt medlemskap er nå ikke tilstede.
Et av Venstres viktigste ærend i politikken er å få Norge til å bidra til en bærekraftig utvikling, sosialt, økonomisk og miljømessig. Norge har, med de mange saksavgrensede internasjonale bånd, frihet til å innta en konstruktiv rolle for utviklings-, handels-, miljø-, freds- og forsoningsarbeid. Norges uavhengige stemme har hatt en avgjørende betydning i flere viktige prosesser. Venstre mener at denne stemmen, fra et rikt og uavhengig land, fortsatt trengs i kampen for rettferdighet, fred og for en global bærekraftig utvikling.
Derfor vil ikke Venstre at Norge skal søke om medlemskap i EU, men videreutvikle tilknytningen til EU ved større nasjonal åpenhet og flere inkluderende prosesser i EØS-samarbeidet.