Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Venstres mål er at norske forskningsmiljøer skal ha gode nok rammebetingelser for å produsere kunnskap på høyt internasjonalt nivå. Dette betinger at en stor andel av ressursene som går til forskning må være frie i form av økt grunnbevilgning og at forskerne selv får legge premissene for bruken av bevilgningene. Grunnforskningsfinansiering må fortsatt være en sentral del av finansieringen av universitetene og instituttsektoren. Norsk forskning må internasjonaliseres. Det må skapes bedre vilkår for utenlandsopphold og tilsvarende må norske universiteter få bedre mulighet til å tiltrekke seg internasjonalt anerkjente toppforskere. Venstre vil arbeide for mer smidig regelverk for utenlandsk akademisk arbeidstillatelse og for bedre finansieringsmuligheter for å lønne toppfolk. Dette er avgjørende for å skape forskningsmiljøer av høy, internasjonal kvalitet. Venstre vil ha egen linje for forskerrekruttering til medisinsk grunnforskning.
Norske forskningsmiljøer må gis mulighet til å utvikle kunnskap over et bredt register – både gjennom fri grunnforskning, og gjennom forskning som er av direkte betydning for fremtidig næringsliv og verdiskaping.
Venstre går derfor inn for en rask og kraftig opptrapping av samfunnets samlede forskningsinnsats. Venstres mål er at norsk forskningsinnsats skal økes til 3 % av BNP innen 2009, hvorav minst 1 % fra offentlige kilder. En vesentlig del av økningen i forskningsmidlene må gis som bevilgninger til fri grunnforskning. Det betyr bl.a. økte driftsrammer til universiteter, forskningsinstitutter og høgskoler, flere stipendiatstillinger og økte rammer for postdoktorander.
Arbeid med å kommersialisere forskningsresultater bør stimuleres og belønnes. Universitetene og den enkelte forsker må sikres tilgang til hjelp og ressurser i kommersialiserings- og patenteringsfasen. Venstre vil styrke de etablerte kontorene for teknologioverføring (TTO) ved universitetene og andre virkemidler gjennom Norges forskningsråd. Avhengig av de ulike faggrenene må det være ulike premisser som legges til grunn. Forskningssatsingen må skje i et samspill mellom den langsiktige grunnforskningen og mer direkte anvendt forskning. Det må skje en betydelig langsiktig forskningssatsing på områder der Norge allerede har fortrinn og kan hevde seg internasjonalt, for eksempel energisektoren — og spesielt petroleumssektoren, marine næringer, den maritime klyngen og noen områder innenfor IKT, materialteknologi og biomedisin der Norge ligger i tet.
Det er viktig å se nærmere på organiseringen av forskningen. Hverdagen til faglige universitetsansatte har endret seg kraftig etter kvalitetsreformen, gjennom et lengre semester, tettere oppfølging av studenter og flere kunnskapstester underveis i studiet. Dette bidrar til å sikre en bedre kvalitet på studiene. Samtidig er Venstre oppmerksomme på faren for at det da blir mindre tid til forskning for de samme menneskene. Venstre er også bekymret for at midlene til forskning i for sterk grad blir styrt etter studentenes valg av fag. Dette er særlig bekymringsfullt dersom den negative utviklingen for de teknisk- naturvitenskapelige fag fortsetter. Venstre vil sikre at disse fag får en sterkere prioritering enn det som har vært tilfelle i de siste år. Venstre vil derfor ta initiativ til en evaluering av reformen der hensynet til fri forskning står i fokus.