Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Borgernes innflytelse og innsyn i demokratiske prosesser er avgjørende for statens legitimitet i befolkningen. Borgerne skal ikke sitte igjen med en følelse av avmakt og likegyldighet. Derfor må det politiske styringssystemet og beslutningsprosessene organiseres slik at flest mulig har anledning til å bidra og delta. Borgernes eierskap til politiske beslutninger er en avgjørende verdi i et levende demokrati. Det må også være en ryddig og klar fordeling mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt.
Grunnloven skal regulere forholdet mellom borgerne og staten, og forholdet mellom statsmaktene. Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens konstitusjonelle system. Venstre vil nedsette en grunnlovskommisjon som skal arbeide med en revisjon av Grunnloven. Språket må fornyes og dagens konstitusjonelle situasjon lovfestes. En rekke punkter bør reformuleres og oppdateres. En revisjon vil bedre rettssikkerheten for borgerne og loven blir klarere og lettere tilgjengelig.
Venstre ønsker at Grunnloven skal reflektere borgernes forhold til nasjonen, og nasjonens forhold til verden. En grunnlov må inneholde og regulere de samfunnsinstitusjoner og mekanismer et moderne samfunn krever. Grunnlovskommisjonens arbeid bør være ferdigstilt slik at nasjonen kan feire 200-årsjubileet for Grunnloven av 1814 med en Grunnlov som er moderne, inkluderende og tilgjengelig for borgerne, slik Venstre mener samfunnet skal være.
Demokratiske grunnprinsipp
Lovgiverne – Stortinget – er folkets representanter, valgt gjennom direkte valg. Venstre vil derfor gi velgerne større makt ved å innføre personvalg ved stortingsvalg etter modell av den som ble innført ved valg til fylkesting i 2003. Venstre går mot oppløsningsrett fordi faste forhåndsbestemte valgperioder gir borgerne i valg stort ansvar og den mest direkte påvirkningsmulighet for statsstyret, og det fører til at de politiske partiene i vanskelige situasjoner alltid er forpliktet til å finne løsninger.
Venstre krever at de samme, omfattende reglene om offentlighet og innsynsrett som gjelder for forvaltningen også må gjelde for Stortingets organer og partigruppene der. Borgerne må lett kunne få vite hva som skjer i og rundt Stortinget ved at det blir offentlighet rundt alle som besøker Stortinget på vegne av en bedrift, organisasjon eller lignende. Venstre ønsker derfor å innføre en egen registreringsordning for betalte lobbyister som har oppdrag i saker som Stortinget har til behandling.
Regjeringen utgår av Stortinget, og må ha tillit hos et flertall i Stortinget i henhold til det parlamentariske prinsipp. Det påligger enhver regjering å utøve makten i respekt for demokratiske grunnprinsipp. Forholdet mellom Storting og regjering må være slik at de folkevalgte på Stortinget har kontinuerlig kontrollmulighet i forhold til hva regjeringen gjør.
Offentlig partiøkonomi – en demokratisk selvfølge
De politiske partiene har store privilegier i vårt politiske system. De har blant annet kontroll over utvelgelsen av kandidater ved valg og mottar svært omfattende offentlig støtte. Dersom partiene skal være berettiget slik særbehandling, må det ikke være noen tvil om at de er uavhengige talerør for landets innbyggere ut fra sitt politiske og verdimessige grunnlag, ikke for organisasjoner eller bedrifter som støtter dem økonomisk. Det er velgernes rett å vite hvem som gir økonomisk støtte til de ulike partiene slik at partienes særinteresser og eventuelle bindinger blir synlige. Det må derfor være full åpenhet om partienes inntekter.
Partienes lokale regnskap må være offentlige, slik at det blir synlig dersom det mottas gaver og bidrag til partiet. Den enkelte folkevalgte representant plikter også å opplyse om personlige økonomiske interesser. Mange partier vil på politisk grunnlag ha et ønske om å knytte seg til sterke faglige interesser. Det er legitimt, men det er viktig at dersom det er knyttet økonomiske bånd til en faglig interesse, så må det være full åpenhet om det. Statsstøtte er et viktig bidrag til kritiske og uavhengige partier. Åpenhet skaper tillit.
Reduser særinteressenes makt
Det store mangfoldet av organisasjoner i Norge bidrar til samfunnsutvikling og samfunnsdebatt. De store næringslivs- og yrkesorganisasjonene har likevel gradvis fått uforholdsmessig stor makt, og mange som ikke deltar i disse har vanskelig for å nå fram. Venstre vil at myndighetene aktivt trekker inn mennesker og grupper utenfor de godt organiserte interessene i høringer og beslutningsprosesser. Venstre ønsker at offentlige verv i styrer, råd og utvalg spres, og at flere syn og interesser blir representert.
Det er viktig for et moderne samfunn å ha sterke fagorganisasjoner. Venstre ønsker frie og uavhengige fagbevegelser og interessegrupper. Det må ikke bli slik at de får makt over de politiske beslutningene gjennom å knytte seg økonomisk opp til bestemte partier. Da overskrides en demokratisk grense. De som har råd til å betale for seg, gis makt på bekostning av de som har færre ressurser. Organisasjonsfriheten er et viktig liberalt prinsipp — også retten til å være uorganisert. Den kollektive innmeldingen i bl.a. student- og elevorganisasjoner må opphøre.
Selv om streikeretten er en grunnleggende rettighet, ser vi at grunnlaget for å gå til streik oftere og oftere er rene politiske markeringer og ikke knyttet direkte til klassiske lønnsoppgjør. Venstre vil derfor ha en bred utredning når det gjelder hvilke kriterier som skal legges til grunn for at myndigheten kan vedta tvungen lønnsnemnd ved langvarige konflikter. I dag er det bare liv og helse som er kriterier for tvungen lønnsnemnd.
Nei til rettsliggjøring av politikken
Domstoler og andre rettsorganer har fått økt makt på bekostning av de folkevalgte. Saker som før var tema for folkevalgt organ, løses i dag i retten. Samtidig er det stadig flere internasjonale konvensjoner og avtaler som begrenser vårt politiske handlingsrom. For Venstre er dette en bekymringsfull utvikling, fordi det blir mer uklart hvem som kan stilles til politisk ansvar i samfunnet. Venstre ønsker ikke et samfunn hvor tilgangen på en god advokat betyr mer enn den folkevalgte kontrollen over prosesser og viktige problemstillinger. For å bevare et levende og reelt demokrati er det helt sentralt at en slik maktforskyvning ikke får fortsette.
Mediemakt
Mediene spiller en viktig rolle i demokratiet ved å sette dagsorden, formidle informasjon og debatt, granske og fremme kommunikasjon. De skal bidra til økt kunnskap om politikk og samfunn, slik at grunnlaget for folkestyret styrkes. Det er derfor viktig med et mangfold av medier som kan speile virkeligheten og ulike synspunkter på en god måte. Frie medier er en forutsetning for at de kan være troverdige i sin demokratiske funksjon. Venstre vil derfor videreføre pressestøtten som et virkemiddel til å opprettholde mangfold i pressen. Ikke minst er det viktig at også de minste lokalavisene kan sikres driftsgrunnlag. Balansepunktet mellom ytringsfriheten og personvernet må alltid veies opp mot hverandre. Venstre vil stå fast på eierbegrensninger, slik at en unngår for konsentrert markedsmakt i mediesektoren.
I medias dekning av kriminelle handlinger har media et klart etisk ansvar for å gjøre avveiinger mellom personvern og ytringsfrihet. Venstre vil gi vitner og pårørende samme personvernrettigheter i forhold til gjengivelse i media av lydopptak, film og bilder fra rettssaker som fornærmede i dag har.