Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Skolene må fristilles slik at kreativitet og skaperkraft dyrkes fram og ikke kveles av detaljstyring ovenfra. Innenfor den offentlige skolen har vi mange ubrukte muligheter for mangfold. Venstre vil gi lokal frihet til å organisere skolen på den måten som passer best i den enkelte kommune innenfor rammen av nasjonale mål og standarder. Dette vil være et tiltak som både sikrer større lokalpolitisk engasjement og større engasjement rundt den lokale skolen.
Valgfrihet er et viktig prinsipp for Venstre. Derfor vil vi ikke ha en uniform heldagsskole. Skolen skal være et sted å lære. Vi vil at foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal hjem etter undervisningen eller om de skal på et påfølgende tilbud, slik skolefritidsordningen (SFO) er i dag. Venstre vil sikre at SFO har en helhetlig og god kvalitet.
Venstre støtter prinsippet om fritt skolevalg. Det innebærer både en rett til å få plass på den geografisk nærmeste skolen, men også rett til å velge skole uavhengig av geografi, så fremt skolen har kapasitet til det. Kommunen/fylkeskommunen må derfor begrunne hvorfor slike valg eventuelt ikke kan imøtekommes. Rett til å velge skole innebærer ikke rett til å bytte i løpet av skoleåret eller automatisk rett til fri skoleskyss når annen skole enn den nærmeste velges. En forutsetning for fritt skolevalg er åpenhet rundt skolens kvalitetsnivå.
Friskolene spiller en viktig rolle i arbeidet med å øke mangfoldet i skole-Norge. Men for Venstre er det viktig at det ikke utvikler seg et delt skoletilbud. Derfor er det viktig å holde friskolelovens prinsipper om forbudet mot å ta ut fortjeneste, forbudet mot å "sile" elevene som søker og klare begrensinger mot for høye skolepenger. Venstre ønsker en offentlig støtte til friskoler tilsvarende 90 % offentlig driftstilskudd i tillegg til dekning av kapitalkostnader av skoleplassene på friskoler.
Innholdet i skolen
Skolens hovedoppgave er å formidle kunnskap. Skolen skal særlig gi alle gode ferdigheter i lesing, skriving, regning og tallforståelse. Også ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon, samt sosial og kulturell kompetanse er en del av den basiskompetansen som en elev skal ha med seg etter endt grunnskole.
Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske verdier og tradisjon. Holdningsdannelsen i grunnskolen skal på denne bakgrunn være forankret i grunnleggende verdier som individets ukrenkelighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse og respekt for loven og gi forståelse og innsikt i ulike kulturer, religioner og livssyn. Den offentlige skolen er et samlingssted for alle elever uavhengig av tro, livssyn og kulturell bakgrunn. Undervisningen skal fremme de universelle verdiene i konvensjonene om menneskerettigheter. Venstre vil endre grunnskolens formålsparagraf i tråd med disse forutsetningene, og på bakgrunn av målsetningen om et skille mellom kirke og stat.
I de internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til, er foreldrenes rett til selv å bestemme over sine barns opplæring til tro ufravikelig. Uten fritaksrett er KRL-faget i strid med menneskerettighetene. På denne bakgrunn bør dagens KRL-fag omgjøres til et felles livssyn-, etikk-, og verdifag (LEV) som gir kunnskap om og innsikt i kristendommen og andre religioner, og en innføring i etiske prinsipper og verdier. Dåps-, tros- og livssynopplæring bør foregå i regi av det enkelte tros- og livssynsamfunn. Barna må ikke ha fritak fra kunnskap, men fra forkynning. Venstre vil understreke at livssynsnøytralitet ikke er det samme som verdinøytralitet.
Venstre vil sette som mål at den norske skolen skal bli blant Europas ledende når det gjelder undervisning i matematikk og naturvitenskapene, og vil satse spesielt på disse fagene i kommende periode. Venstre ønsker også å styrke språkopplæringen i skolen. Språkopplæringen i alle språk bør vris fra fokus på teoretisk språkopplæring til vekt på språk som et praktisk hjelpemiddel. Ferdigheter i kommunikasjon må stå i sentrum av opplæringen. Venstre vil styrke norskfaget og bevare både hovedmål og sidemål. Lærebøker og programvare skal foreligge på begge målformer, til samme tid og pris. Globaliseringen må også sette sitt preg på skolen. Når grenser mellom land bygges ned må også barrierene for kontakt og samhandling bygges ned. Venstre mener derfor at det bør innføres et andre obligatorisk fremmedspråk i grunnskolen.
Skolen skal utdanne reflekterte borgere. Derfor ønsker Venstre å styrke elevenes grunnleggende forståelse for filosofi, menneskerettigheter og demokrati. Venstre vil inkludere filosofi i grunnskolen og i den videregående skolen.
Færre og færre velger et yrke for resten av livet, og en fagutdanning i videregående opplæring må derfor være bred og ta høyde for at elevene vil trenge variert kunnskap senere i livet. Undervisningen i skole og bedrift må sees i sammenheng, og yrkesspesialiseringen bør i størst mulig grad skje i bedriftene. Det må derfor arbeides systematisk for å dekke behovet for lærlingplasser. For å øke antallet lærlingplasser vil Venstre etablere et mindre byråkratisk og enhetlig tilskuddsystem for alle bedrifter som tar inn lærlinger, og vil vurdere å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.
Økt kunnskap om verden rundt gir større rom for toleranse og mindre grobunn for fordommer og ekstreme standpunkter. Det bør derfor stimuleres til økt internasjonal utveksling av både elver og lærerkrefter innenfor videregående opplæring. Dette bør også kunne kvalifisere til særskilt støtte fra Lånekassen som for høyere utdanning.
Skolemiljø
Det er viktig å ikke lukke øynene for uroen som preger skolehverdagen og hemmer læringsutbytte i skolen. Alle har krav på en mobbefri skolehverdag. Venstre vil at det fortsatt skal satses på mobbeprogrammene slik de brukes i skolene i dag. Tydelig ledelse av elevgrupper gir gode resultater også for sosial adferd. Dette er en av grunnene til at Venstre vil bruke store ressurser på å bedre lærernes arbeidssituasjon og kompetanse.
Dårlige spisevaner og vektøkning er blitt et samfunnsproblem. Samfunnet må ta dette på alvor. God ernæring er viktig for å skape grobunn for læring. Venstre ønsker derfor å innføre et gratis skolemåltid i grunnskolen. Barn og ungdom blir i stadig dårligere fysisk form. Venstre vil tilrettelegge for mer allsidig fysisk aktivitet i skolen.
Skolen er både elevenes og lærernes arbeidsplass, og på enhver arbeidsplass er det fysiske arbeidsmiljøet avgjørende for kvaliteten på arbeidet som utføres. Venstre vil at staten fortsatt skal gi kommunene rentefrie lån til nybygg og rehabilitering av skolebygg.
Skolen er ofte nærmiljøsenteret i en rekke lokalmiljøer. Venstre ønsker å la skoleområdet være tilgjengelig utenom skoletid for foreldre, elever og frivillige organisasjoner. Skolen må kunne være det lokale kulturhus for både uorganiserte og organiserte aktiviteter for barn og ungdom.
Utfordringer i ungdomsskolen
I hele utdanningsløpet er det ungdomsskolen som har størst vanskeligheter — både med læring og sosial atferd. Venstre mener ungdomsskolene trenger en styrking både i enkeltfag og i psykososialt arbeid. Det må gis økt innpass for andre fag- og yrkesgrupper for å styrke det faglige og sosiale miljøet. Venstre ønsker å legge til rette for mer tilpasset opplæring på ungdomstrinnet gjennom individuelle studie- og arbeidsplaner og ved mappeevaluering.