Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Universiteter og høyskoler er viktige samfunnsinstitusjoner som må styres i tråd med deres akademiske egenart og deres rolle i det sivile samfunn. For Venstre er det viktig at en holder balansen mellom undervisning og forskning. Undervisning må være forskningsbasert og forskningen må ha fokus på formidling. Venstre vil at den enkelte institusjon kan velge den styringsform som den anser som best egnet. For Venstre innebærer det at institusjonene skal få velge om de ønsker å arrangere valg av rektor. Den enkelte institusjon må få bestemme om de ønsker at pedagogisk og administrasjons leder skal være en og samme person i rektor, eller om de ønsker å ha en rektor som er pedagogisk leder og en administrerende direktør i tillegg. Ingen grupper, verken eksterne, ansatte eller studenter bør ha flertall i styret. Dette vil sikre at ansatte og studenter får reell innflytelse.
Institusjonene må stimuleres til å konkurrere om studenter på bakgrunn av studiemiljø, faglige spissmiljøer og spesielle studietilbud. Mangfold og satsning på særskilt kompetanse er en grunnleggende verdi ved akademia. Venstre ønsker at politisk styring kun skal skje gjennom ressurstildeling og rammebetingelser. Dette vil sikre at viktige beslutninger bygger på kjennskap til den faglige virksomheten og forsvarer universitetenes og høyskolenes autonomi.
Venstre mener at en høgskole som tilfredsstiller særlig strenge krav til kvalitet på forskning og undervisning vil kunne få tildelt universitetsstatus. Denne statusen tildeles ingen institusjoner evig — og dersom et universitet ikke oppfyller kriteriene vil det kunne miste sin status. Det er samtidig avgjørende at vi ikke svekker oppgavene hvor høgskolene har en unik posisjon, blant annet i å utdanne ingeniører, lærere og helse- og omsorgspersonell hvor behovet bare vil vokse i årene framover.
Venstre mener privat høyere utdanning bør ha gode nok rammevilkår til at de blir reelle alternativer både for studenter og som gode forskningsmiljøer. Venstre ønsker å stimulere til opprettelsen av en privat lærerutdanning i Norge. Dette vil kunne utfordre og dermed også styrke den offentlige lærerutdanningen.
Venstre ønsker å utvikle en praktisk videreutdanning på fagskolenivå innenfor håndverksfag, slik at også fagarbeidere og handverkere kan nå et høyere kompetansenivå i praktiske ferdigheter.
Studietilbud
Venstre mener karakterer alene er et for snevert opptakskriterium til høyere utdanning. For å rekruttere bredest mulig ønsker Venstre å gi den enkelte institusjon større frihet til å benytte opptaksprøver, realkompetanse, og intervjuer som kriterier for opptak. Dette vil motvirke den ressurssløsingen det er at kvalifiserte søkere bruker tid og penger på å forbedre karakterer fra videregående skole. Dessuten vil dette bidra til en merreell oppfatning av studiet og jobbmulighetene. Riktig motivasjon fører også til færre studieavbrudd.
Venstre er kritiske til bruken av obligatorisk undervisning på studier som ikke er profesjonsutdannelser. Profesjonsutdannelse eller ikke, bruken av obligatorisk undervisning bør kun benyttes der det er faglig vanskelig å teste studentenes kunnskaper på andre måter.
Privatistretten er en mulighet til å formalisere realkompetanse, derfor vil Venstre opprettholde retten til å gå opp til privatisteksamen. Det bør ikke koste mer å ta en privatisteksamen enn det koster institusjonen å rette en ekstra oppgave.
Studentvelferd
En god studiefinansiering skal gjøre det mulig å være student. Venstre vil arbeide for indeksregulering av studiestøtten, samt en økning av stipendandelen. Venstre ønsker en 50-50 fordeling mellom lån og stipend. For å sikre studentene forutsigbarhet vil Venstre at kun halvparten av stipendet er knyttet opp til avlagte studiepoeng. Det er også nødvendig å ta igjen etterslepet grunnet manglende indeksering etter økningen i 2001. Studiestøtten skal gis på individuelt grunnlag, og ikke kunne avkortes ut fra samboers/ektefelles inntekt. Studielån bør utbetales kun en gang i semesteret slik at studentene selv kan bestemme over egne penger og få eventuell avkastning av denne.
Det er behov for en reorganisering av studentsamskipnadene samt en avklaring av ansvarsforholdet mellom skipnaden og utdanningsinstitusjonen. Venstre vil konkurranseutsette tilbud av studentvelferdsoppgaver der det er hensiktsmessig ut fra studentenes velferd. Semesteravgiften bør rendyrkes som en avgift som skal dekke velferdstilbud til studentene, det bør derfor utarbeides klare retningslinjer for hva studentavgiften kan brukes til og hvor høy den kan være.
På sikt har Venstre et mål om å bytte ut dagens studiefinansieringssystem med borgerlønn.
Venstre ønsker at de studentene som trenger det, tilbys rimelige barnehageplasser. For å sikre at også utenlandsstudenter med barn har et akseptabelt tilbud, må relevante trygdeordninger utvides til også å omfatte norske studenter i utlandet.
Internasjonalisering
Venstre ser positivt på at norske studenter gis anledning til å ta hele eller deler av utdannelsen sin i utlandet, og mener stipendieringsordningen bør bedres for å sikre at norske studenter i utlandet gis gode økonomiske vilkår. Skolepengestøtten må sørge for at norske studenter har anledning til å studere hele grader i utlandet på lik linje med medstudenter fra studielandet. Det bør utvikles et bedre system for faglig differensiering og kvalitetssikring av ulike studiesteder. Venstre mener videre at utenlandsstudenter skal ha samme rettigheter som studenter ved norske læresteder, og skal ikke diskrimineres på bakgrunn av sin utdannelse verken under eller etter studier.
Det må utvikles raskere og enklere prosesser for godkjenning i Norge av utdanningen til mennesker fra andre land, også utenfor Europa. Studenter fra utviklingsland har dårligere forutsetninger for å ta del i den globaliseringen av høyere utdanning som i dag pågår. Venstre ønsker derfor økt satsning på kvoteordningen slik at norske læresteder kan motta flere fullfinansierte studenter til høyere utdanning. Vitnemål fra norske læreinstitusjoner bør utstedes på både norsk og engelsk.