Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Gjennom å formidle kunnskap og verdier legger skolen grunnlaget for et fritt og åpent samfunn. Skolen er også en svært viktig sosial arena hvor ulike individer fra ulike kulturer møtes og er derfor den viktigste integreringsarenaen vi har.
Det er et sosialliberalt krav til enhver læringsprosess at den skal bygge på respekt for både individet og fellesskapet. Elever er individer, og individer er ulike. Skolen må derfor ta hensyn til den enkeltes evner, interesser og behov i utformingen av opplæringen, i tillegg til den enkeltes rolle i et større fellesskap.
Norge har en god skole, men den bør bli bedre. Dette har blant annet kommet frem gjennom en rekke undersøkelser som viser at det faglige læringsutbyttet ikke er godt nok. De svakeste elevene forblir ofte svake, og skolen klarer ikke å gi alle elever de utfordringer de fortjener. Dagens store skolepolitiske utfordring dreier seg om hvordan skolens innhold skal tilpasses kunnskapssamfunnet.
Norges konkurransefortrinn skal være en kunnskapsrik og kompetent befolkning. Venstre mener at en fornyet satsing på utdanning og forskning er nødvendig for å sikre velferden, og fremtidens verdiskaping. Kunnskap har en verdi i seg selv. Støtten til forskning og kunnskapsformidling må styrkes. Investering i kunnskap er viktig for å sikre en åpen og kritisk samfunnsdebatt.
Selv om Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på skolen, er det behov for mer ressurser til skolen slik at vi får bedre lærere, og legger til rette for et godt læringsklima. Skolens økonomi er styrende for det pedagogiske handlingsrommet og for evnen til å drive en fleksibel og godt tilpasset opplæring. Venstre mener at nye oppgaver nå må finansieres med friske midler.
Venstres grunnsyn tilsier at flest mulig beslutninger skal fattes lokalt. Dette prinsippet gjelder også i skolen. Den beste opplæringen blir gitt når organisering og pedagogiske rammer er tilpasset lokale forhold. Det skaper engasjement og motivasjon som samtidig tjener samfunnet som helhet. Det bør likevel være noen statlige normer som sikrer at den norske skolen gir alle barn en felles kunnskapsplattform.