Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Dette gjelder også de som underviser lærlinger i bedriftene. Lærerens faglige og pedagogiske kompetanse er viktig for elevenes læringsutbytte. Venstre ønsker en storstilt satsning på læreren — og vil benytte 3 milliarder kroner på kompetanseheving av lærerne i løpet av stortingsperioden, særlig innen realfag og språkfag, samt på pedagogisk kompetanseutvikling med fokus på tilpasset opplæring.
Venstre vil kombinere en slik styrket lærerkompetanse med å stille større faglige krav til å undervise. Venstre mener bl.a. at en lærer minst må ha 5 vekttall/15 studiepoeng høyere utdanning i faget for å få lov til å undervise i dette.
Venstre vil innføre et såkalt “kompetanseår” for lærere – der lærere etter et visst antall år kan få permisjon enten for å praktisere i annet arbeid for å øke kunnskapen om samfunnet omkring, eller for å ta videre utdannelse.
Læreren skal først og fremst benytte sin arbeidstid sammen med elevene. Venstre er sterkt bekymret for det omfattende skjemaveldet i den norske skolen, og ønsker å forenkle dette i tillegg til å tilføre skolene økte administrative ressurser. Arbeidsforholdene må legges til rette slik at minst mulig lærerressurser sløses bort på administrativt arbeid. Venstre ønsker derfor en styrking av lærernes arbeidsmiljø og ser det som naturlig at alle lærere disponerer en egen bærbar datamaskin.
En god skole trenger en tydelig ledelse. Venstre mener det er viktig at ledere i skolen får mer tid til å utføre de oppgavene som ligger i ledelsesoppgavene. Venstre vil at kommunene skal kunne bestemme om rektorstillinger skal være på åremål.
Lærerutdanningen må styrkes faglig. Venstre mener at utdanningen bør utvikle seg bort fra den brede allmennlærerutdanningen til en utdanning hvor faglig fordyping blir en forutsetning for å undervise i faget. Det er viktig at høgskolene opprettholder et bredt fagtilbud. Fagtilbudene må bestemmes i hensyn til hvilken fagbakgrunn utdanningssektoren har behov for rekruttering fra. Venstre vil ha opptakskrav på lærerutdanningen, utvide praksisperioden og å stramme inn på kriteriene for å få godkjent praksisperioden. Venstre vil fjerne ordningen som gjør det økonomisk fordelaktig for høgskolene å senke kravene til studentenes kunnskaper og ferdigheter.
Venstre mener det er bekymringsfullt at det i tiden fremover kan bli mangel på lærere med tilstrekkelig realfaglig kompetanse, både i ungdomstrinnet og på videregående skole, og vil legge bedre til rette for å tiltrekke universitetsutdannede realister og teknologer til skolen både gjennom differensiering av lønn og støtte til pedagogikkutdanning for denne gruppen.
Venstre mener skolen kan ha stor nytte av nærmere kontakt med samfunnet utenfor, og omvendt, og vil åpne skolen for “lærer II”-stillinger, tilsvarende professor II-stillinger på universitetet, der fagfolk uten pedagogisk eksamen kan ha deltids- undervisningsstillinger i skolen.
Lærere møter mange utfordringer som ikke er av faglig karakter. Derfor vil Venstre styrke lærerstudentenes kompetanse i psykososialt arbeid med barn og unge, særlig i forhold til barn som av ulike årsaker har utviklet problemadferd.
Med en skole som daglig møter utfordringer i forhold til integrering av elever med bakgrunn fra andre kulturer, bør det derfor satses bevisst på integrering og rekruttering av lærere med fremmedspråklig bakgrunn. Det bør åpnes for å gi fremmedspråklige lærerstudenter dispensasjon fra kravet om å tilegne seg kunnskap i sidemålet.