Les notat fra Sentralstyret: En sosialliberal integreringspolitikk
Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
En god integreringspolitikk må ha som utgangspunkt en grunnleggende respekt for andre kulturer og verdisett. Venstre ønsker et samfunn med kulturelt mangfold, og ser på dette som en ressurs for videre samfunnsutvikling, både kulturelt, sosialt og økonomisk.
Resultatet av norsk innvandringspolitikk de siste tiårene, har gjort det vanskelig for mange å bevare sin kulturelle og etniske egenart i møtet med det norske storsamfunnet. Venstre ønsker integrering, ikke assimilering eller segregering. Assimilering representerer grunnleggende sett mangel på respekt for kulturelle ulikheter og verdisett, og innebærer at vi ikke utnytter de ressurser et flerkulturelt samfunn faktisk representerer. Venstre ønsker heller ikke segregering der minoriteter setter seg utenfor integreringen i samfunnet. Venstre ønsker en integrering basert på kommunikasjon, toleranse og respekt.
Felles ansvar
Diskriminering basert på tro, kultur og etnisitet kan ikke tolereres i Norge, heller ikke i form av forbigåelse.
Samtidig må det stilles krav til alle om å ta ansvar for eget liv. Det er samfunnets ansvar å gi alle borgere mulighet og frihet til å ta ansvar og forme sin egen framtid. Den som kommer til Norge, må sette seg inn i lover og regler, men også de verdier og normer som ikke reguleres gjennom lov. Samfunnet må på sin side sørge for at nye innbyggere møtes med tilstrekkelig informasjon og gis redskaper til å forstå og leve i norsk kultur.
Å lære språket er en rett og en plikt som er nødvendig for å sikre den enkelte de rettighetene det norske samfunnet gir. Å lære språket er nødvendig for å leve, virke og delta aktivt i et samfunn. Derfor må det være samfunnets ansvar å sørge for at alle innbyggere har grunnleggende rett til og mulighet for norskopplæring, også for innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet. Venstre vil at alle asylsøkere i mottakene skal få norsk- og samfunnsfagopplæring.
Innvandrerkvinner er en utsatt gruppe som trenger særlig oppmerksomhet og støtte for å kunne ta del i integreringsprosessen. Det nye Introduksjonsprogrammet som skal sikre et toårig kvalifiseringsløp for deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv må derfor særlig rettes mot innvandrerkvinner, ikke minst de som kommer til Norge gjennom familiegjenforening.
Kommunene som bosetter flyktninger og asylsøkere må fortsatt gis økonomisk støtte til å tilrettelegge for en aktiv integreringspolitikk.
Lover og regler
Forutsetningen for et flerkulturelt samfunn er en felles respekt for vedtatte lover og sentrale verdier. Det betyr at det eksisterer grenser for toleranse. Når det blir konflikt mellom demokratisk etablerte lover og kulturelle, religiøse eller tradisjonelle sedvaner må loven ha klar forrang. Kultur eller religion kan aldri tillates som grunn til undertrykking og berøvelse av grunnleggende rettigheter. Det skal være likhet for loven på alle områder. Dette gjelder så vel ytringsfriheten, som retten til å velge livsvei. På den annen side kan heller ikke lovverket alene spille en avgjørende rolle i integreringsarbeidet.
Kriminalstatistikken viser en overrepresentasjon av mennesker fra minioritetskulturer i Norge. Dette er ikke først og fremst et uttrykk for en sammenheng mellom kultur og kriminalitet. Snarere viser det at minoritetsmiljøene sliter med en større grad av sosiale og økonomiske problemer enn majoritetsbefolkningen.
Arbeid
Arbeid er nøkkelen til å kunne ta makten over eget liv og til integrering. Den skandinaviske velferdsmodellen, bygger på prinsippet om "gjør din plikt og krev din rett". I Norge er det gjennom årtier bygget opp en allmenn forståelse for at det er den enkeltes innsats i forhold til fellesskapet som også gir den enkelte rettigheter og trygghet tilbake. For mange kan vårt trygde- og sosialsystem virke sjenerøst og faktisk være demotiverende i forhold til prinsippet om egen forsørgelse.
Arbeid og egen forsørgelse bør være et hovedprinsipp for alle innvandrere som kommer til Norge. Bidragsavhengighet skaper raskt passivitet. Det må bli enklere å få godkjent utdanning fra et annet land til Norge, og å kunne bruke den i norsk arbeidsliv. Diskriminering i arbeidslivet basert på kulturell og etnisk tilhørighet kan aldri aksepteres.
Kvinner og barn i innvandringsmiljøene
Kvinners rett til å ha kontroll over sitt eget liv er grunnleggende. Dette gjelder alle kvinner, uavhengig av tro og kulturell bakgrunn. Den som gjennom å utøve vold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap undertrykker kvinner, må rettsforfølges i tråd med norsk lov. For at samfunnet og myndighetene skal kunne beskytte og støtte de som står i fare for eller har vært utsatt for slike overgrep må samfunnet ha kunnskap og ressurser til å gripe inn i slike forhold.
På samme tid må samfunnet ha tillitt til at alle kvinner er i stand til å foreta egne valg, uavhengig av deres valg av eksempelvis klesdrakt eller livsstil.
Barns oppvekstvilkår må stå sentralt i integreringspolitikken. Samfunnet må legge til rette for deltakelse i frivillig organisasjonsliv, idrett og kulturtilbud. Barns rett til skolegang er en selvfølge. Barneekteskap er i strid med menneskerettighetene og kan ikke aksepteres.
Mangfoldig kulturliv
Kunst og kultur er samfunnets verdibærere. Kulturlivet har derfor en avgjørende rolle i å utløse de ressurser som et flerkulturelt samfunn har og for å fremme toleranse. De offentlig støttede kulturinstitusjonene har et særlig ansvar for å legge til rette for et tilbud som også er tilpasset nye publikumsgrupper.