Utdrag fra: Venstres program for stortingsperioden 2005-2009
Det må være klare grenser for det offentliges makt og utbredelse. Det offentlige må ikke ta på seg oppgaver som best kunne vært løst av private, av frivillige organisasjoner eller av de naturlige nettverk i hjem og nærmiljø. Det må finnes klare grenseoppganger og skiller mellom det som er offentlig virksomhet og det som er private interesser. Ofte kan vi oppnå like god politisk styring med utviklingen dersom vi setter klare krav til løsningen og ansvarsfordelingen av ulike oppgaver og tjenester, for så å la andre utføre dem. Dette er det lang tradisjon for i Norge, bl.a. gjennom de ideelle organisasjoners og stiftelsers drift av omsorgstilbud og skoler.
Tilgjengelige tjenester
Tjenester må være tilgjengelige når folk kan bruke dem. Det offentlige må bli flinkere til å være åpne og fleksible for innbyggernes ulike behov. Kontorer må ikke stenge for tidlig. Møter som gjør de ansatte utilgjengelige må reduseres og tidsmessig samles så mye som mulig, f. eks. ved at forvaltningen har en eller flere møtefrie dager i uken. Tilgjengelig teknologi må tas i bruk for å gjøre det enklere både å finne offentlig informasjon og kommunisere med offentlige etater.
Det er de lokale folkevalgte som selv best kan vurdere åpningstidene for tjenestetilbudet i sin kommune. Det bør derfor ikke være statlige begrensninger på åpningstider i butikker, for salg og skjenking av alkohol mv. Åpningstidene skal fastsettes av kommunene.
Konkurranse om flere oppgaver
For å bevare og videreutvikle det norske velferdssamfunnet er det nødvendig med reformer i og effektivisering av offentlig sektor. For Venstre er det viktigst at tjenestene blir bedre — ikke hvem som utfører tjenestene. På mange områder er det naturlig at det er det offentlige som også er utfører av velferdstjenestene, mens det på andre områder kan være private aktører eller ideelle organisasjoner som står som leverandør.
For Venstre er konkurranseutsetting av flere oppgaver derfor en mulighet som gjør at det blir et bredere beslutningsgrunnlag når tjenester skal utføres. Konkurranseutsetning er ikke det samme som privatisering, men private aktører må få prøve seg på områder som til nå har vært dominert av det offentlige. Særlig må frivillige og ideelle organisasjoner inviteres med på å utvikle alternative tilbud og løsninger. Målet er best mulig kvalitet for brukerne på tjenestene som tilbys, uavhengig av hvem som utfører dem.
Å slippe flere til betyr ikke at det offentlige skal fraskrive seg ansvar for tjenestene som blir utført. Dette ansvaret bør tvert imot gjøres tydeligere. Folkevalgte og kommunale ledere må legge større vekt på å stille klare krav til de tilbud som innbyggerne i kommunen får. Kvalitet og brukerkontroll må være i fokus for de tilbud det offentlige skal delta i finansieringen av.