Lars Sponheim slo an tonen i sitt innledningsforedrag: «I min tid føler jeg at jeg har lyktes på mange områder der hvor jeg har hatt sterkt engasjement. Men er det noe som plager meg, så er det at vi ikke har klart å gjøre tilværelsen nevneverdig bedre for dem som er samfunnets virkelige slitere. De som jeg møter litt for mange av på min daglige gåtur fra leiligheten i Grønnegata til Stortinget. De ordentlig slitne rusmisbrukerne, som ofte har psykiske problemer i tillegg. Mange av de samme har jeg møtt nesten hver dag i snart 14 år. Mens velstandsutviklingen for meg og dere har vært eventyrlig disse 14 årene, er det som om tiden har stått stille for disse.»
Det er antatt at nærmere 800.000 nordmenn sliter med psykiske vansker på et slikt nivå at det er behov for profesjonell hjelp. Dessverre er det slik at ikke alle som har behov for det, får hjelp. I denne gruppen finnes ulike mennesker som: Ungdom som sliter psykisk og trekker seg tilbake fra venner, han som bor i et kommunalt bofellesskap og er uføretrygdet, den middelaldrende mannen som opplever en alvorlig depresjon, den spilleavhengige, hun som sliter med spiseforstyrrelser og rusmisbrukeren som Lars Sponheim og vi andre har sett i landets storbyer.
Det betyr at vi står overfor ulike utfordringer og ulike strategier: Det handler om forebygging, om god behandling om fullgod rehabilitering. Opptrappingsplanen for psykisk helse sluttføres ved utgangen av neste år. Fortsatt står utfordringene i kø, og det er et reelt og dokumentert behov for et nytt krafttak.
Behandlingsmulighetene må først og fremst bedres betydelig i primærhelsetjenesten. I dag er det legene som har primær ansvaret for både somatiske og psykiatriske lidelser i førstelinjetjenesten gjennom allmennmedisinen.
De fleste leger har ikke tid eller kapasitet til å gi pasientene tid og hyppige konsultasjoner overfor pasienter som sliter med psykisk vansker og lidelser. Det er behov for å videreutvikle satsingen på primærhelsetjenesten knyttet til allmennpsykologi og fastpsykologer etter modell av allmennmedisinen og fastleger.
Det er en radikal reform som alminneliggjør de psykiske lidelsene. Det vil representere en likestilling mellom de fysiske og psykiske lidelsene. Det er en reform som vil bidra til at terskelen for å søke hjelp senkes, kompetansen økes og betydelig lettere tilgang for å søke hjelp. Jeg tror at en slik reform vil redusere presset på fastlegene og redusere sykefraværet fordi mennesker som sliter psykisk kommer raskere til og får bedre behandling.
Venstres landsmøte vedtok at en slik ordning må utredes. Jeg registrer med glede at både Rådet psykisk helse, Mental Helse og Landsforeningen for pårørende i psykiatrien så langt har uttalt at de har tro på en slik primærhelsereform.
Venstres vil styrke behandlingstilbudet og øke innsatsen overfor spesielle målgrupper innenfor psykiatrien. Vedtakene kan oppsummeres slik:
1. I dag er det legene som har primæransvaret for både somatiske og psykiatriske lidelser i førstelinjetjenesten. Venstre vil utrede en fast psykologordning. Helsepersonell må styrke kompetanse og kunnskap.
2. I 2006 sto over 4000 unge i kø for å få psykiatrisk hjelp. Dette er uakseptabelt!
3. Etniske minoriteters tilgang til nødvendig psykisk helsehjelp må styrkes og prioriteres. Det er særegne og komplekse problemer som krever ekstraordinær innsats.
4. Rusmisbrukere må få bolig, gode helsetjenester og god faglig psykiatrisk oppfølging i tillegg til behandling mot sitt rusproblem.
5. Midlene til psykisk helsearbeid i blir fra 2009 gitt i Statens rammetilskudd.
Venstre forventer at statens overføringer fullt ut kompenserer for et fullverdig psykisk helsearbeid i kommunene.
Venstres sosialliberale hjerte skal banke så det dundrer for dem som sliter mest. Det er viktig å få en rekke tiltak på plass på kort sikt.
Venstres sosialliberale hjerne ønsker å bidra til at vi utformer en framtidig helse- og sosialpolitikk som virker forebyggende og som så tidlig så mulig skal gi tilbud til den som sliter psykisk.
Det er det som heter med hjerte og hjerne i politikken.