De flate partiene ovenfor og nedenfor gir kanopadlere tilgang til de samme naturopplevelsene. Langs land er det fine turområder for fotfolket, med mulighet for å oppleve uberørt vannfall, og la seg fascienere av kreftene i vannet slik de viser seg i fossefallene.
Vi har også utrolig mange kraftverk i elvene på Sørlandet. I Nidelva utnyttes vanndråpene utallige ganger på sin vei fra innlandet til kysten, det er bare Kilandsfallene som slipper dem forbi slik de alltid har gjort. Det er underlig om det ikke skal være mulig å spare denne siste, urørte biten i en lang rekke av demninger og kraftrør.
En utbygging av Kilandsfallene vil ikke løse noen kraftkrise. Den må løses på andre måter. Først og fremst må en gjøre noe med forbruket, det må utvikles moderne teknologi som utnytter el-kraft på en helt annen måte, gamle kraftverk må oppgraderes (noe som vil gi mye mer igjen enn en ny utbygging) og alternative energikilder som sol, vind, tidevann osv. må tas i bruk i mye større grad.
Det blir feil å bruke utbedring av vei for å kjøpslå om utbygging av elv. Tenk å selge den siste naturperlen av sitt slag for noen tonn med grus og asfalt! Jeg skal ikke underslå behovet for en bedre vei, men diskusjonen om det hører ikke hjemme sammen med oppdemming av fossestryk.. I så fall får fossekompaniet viljen sin særdeles billig. Hvis elvestrekningen “selges”, kan den aldri kjøpes tilbake igjen.
Det vil være en tragedie om vi mister Kilandsfallene slik de er. En tragedie for friluftslivet generelt og elvepadlere spesielt, men først og fremst for naturen sin del, og dermed hele befolkningen.
Line Mørch,
leder, Aust-Agder Venstre