Djupedal har ingen agenda
– Det virker som om Djupedal ikke har noe egentlig ærend i utdanningspolitikken, annet enn å være barnehageminister. Bortsett fra hans korstog mot friskoler og svik mot høyere utdanning og forskning er det forsvinnende lite politikk som meldes fra kunnskapsministeren. På ett og et halvt år som statsråd har bare Djupedal levert syv utdanningssaker til Stortinget — og to av disse har handlet om friskolene. Tilsvarende tall på samme tidspunkt i Bondevik II var 18, sier Dørum.
– Dørum karakteriserer også Djupedals prestisjeprosjekt — Stortingsmelding nr. 16 om sosial utjevning i skolen — som "velmenende, men fattig på forpliktelser".
– Venstre mener at kunnskap er det viktigste vi kan investere i tiden som kommer, og vi kommer til å fortsette vår kamp for kunnskap og dannelse i skolen, understreker Dørum.
I sitt innlegg i den generelle debatten fredag vil Dørum peke på en rekke områder innenfor utdanningsfeltet der de rødgrønne har forsømt seg, mens Venstre har levert:
1. Svikter forskning og høyere utdanning
– I sitt første statsbudsjett presenterte de rødgrønne en usedvanlig blek innsats for forskning og høyere utdanning. Blant annet kuttet de i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler, fulgte ikke opp opptrappingsplanen for nye stipendiater, kuttet i den velfungerende SkatteFUNN-ordningen. I kontrast til dette var Venstres alternative budsjett preget av en tung satsing på kunnskap og et milliardløft for forskning og høyere utdanning, sier Dørum.
2. Nekter å prøve ut kompetanseår for lærere
– Lærerne er bærebjelken i norsk skole. Fordi Venstre ser hvor viktig det er at lærerne er faglig trygge vil vi ha et kompetanseår for lærere. Vi fremmet forslag om dette i Stortinget, men ble nedstemt av de rødgrønne. Venstre har likevel fortsatt å være en pådriver for utredning av ordningen på lokalt plan, og har blant annet lykkes med dette i Oslo, Bergen, Stavanger, Telemark fylkeskommune og Troms fylkeskommune, påpeker Dørum.
3. Er ubesluttsom og vag med hensyn til å endre allmennlærerutdanningen
– I fjor høst kom NOKUT-rapporten om norsk allmennlærerutdanning, som anbefalte en omlegging og utvidelse av utdanningen. Djupedal har ikke villet forplikte seg til så mye i denne forbindelse, blant annet med hensyn til om utdanningen skal utvides til fem år. Venstre har vært tydelige med hensyn til ønsket om en omlegging med vekt på faglig fordypning og utvidelse av utdanningen til fem år, noe som også er nedfelt i det skolepolitiske manifestet som vedtas på årets landsmøte, sier Dørum
4. Er ubesluttsom og vag med hensyn til å sikre at lærere har formell faglig bakgrunn i fagene de underviser i
– Per i dag er det slik at mange lærere kan undervise i fag de ikke har formell faglig bakgrunn i. I Stortingsmelding nr. 16 varslet Djupedal at han ville se på kompetanseforskriften til opplæringsloven. På SVs landsmøte varslet han at vil stramme inn noe, blant annet i forhold til kompetansekrav knyttet til norsk, matematikk og "muligens engelsk". Venstre vil endre forskriften, for dermed å sikre at alle som underviser i enkeltfag har en formell bakgrunn i disse fagene, noe som også setter ambisjoner for hvordan allmennlærerutdanningen skal se ut og hvordan etter- og videreutdanning skal organiseres, sier Dørum.
5. Utsetter å gjøre noe med den spesialpedagogisk innsatsen i skolen
– Et bærende element i stortingsmelding nr. 16 er at man skal avvikle "vente og se"-holdningen i forbindelse med tidlig spesialpedagogisk innsats. Dette er et grep vi kjenner fra Finland og som Venstre støtter. Men etter Venstres syn er det for vagt og lite forpliktende når Djupedal vil komme tilbake til Stortinget "på egnet måte". Venstre har derfor foreslått at Regjeringen skal komme tilbake med sak vedrørende det spesialpedagogiske støttesystemet i skolen både lokalt og nasjonalt. For Venstre er det viktig at den spesialpedagogiske innsatsen plasseres så nær elevene som mulig, understreker Dørum.
6. Tar ikke skolen som interegreringsarena på alvor
– Stortingsmelding nr. 16 er lang og omfattende, men handler i liten grad om hvordan man kan styrke skolen som integreringsarena. Dette er først og fremst en utfordring for mange av byene, men de fleste kommuner har elever med et annet morsmål enn norsk. Derfor har Venstre sammen med de andre opposisjonspartiene bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan skolen kan styrkes som integreringsarena i forhold til ulike språklige minoritetsgrupper, sier Dørum.
7. Vil ikke sikre at rusavhengige i institusjon får den opplæringen de trenger
– I fjor bad en enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomite Regjeringen om å fremme initiativ for å sikre rusavhengige i institusjon en rett til undervisning på henholdsvis grunnskolenivå og videregående nivå, uavhengig av om de formelt sett har fått oppfylt sin rett til opplæring etter opplæringslova. Venstre og de andre opposisjonspartiene har senere fulgt opp dette både i budsjettsammenheng og i forbindelse med behandlingen av stortingsmelding nr. 16, men så langt har ikke regjeringen gjort noe for denne gruppen. Alle skal med og ingen skal stå igjen, sier AP og SV, men hva med rusavhengige i instititusjon, spør Dørum.