Landbruk for miljøet
Per i dag står vi ovenfor mange utfordringer i landbruket. På den ene siden presser man på for å få større enheter, rasjonalisering og mer effektivitet. Samtidig ønsker vi å fokusere på miljøet. Vi trenger handling og en politikk som er helhetlig. Vi mener at norsk landbrukspolitikk er inkonsekvent i forhold til helhetlig miljøprofil. Vi må tenke globalt og handle lokalt.
Det går med cirka 109 kilo soya per nordmann per år for å holde hjulene i gang hos bønder og fiskeoppdrettere. Fra skogsarbeideren starter huggingen og brenningen av regnskogen i Sør Amerika til maisen, soyaen etc er kommet på forbrettet hos Dagros og sau i Norge produseres det tonnevis av C02.
Norge gror igjen, og tonnevis med mat visner bort og blir ikke utnyttet på beite. Strukturrasjonaliseringen og landbrukspolitikken har ført til at man drifter stort og oppfordrer gardbrukere til å bruke kraftfôr og heller la dyrene gå inne, isteden for ute på beite. Dette for å få mer melk, kjøtt og fisk på stadig kortere tid, til en billig penge.
Det må være i samfunnets interesse at det gjøres økonomiske grep for å stimulere til utmarksbeite. Økt dyrevelferd, mindre transport av for, og hindre gjengroing av utmarksområder er i alles interesse. Kulturlandskapsbeite kan også legges inn under grønn boks i WTO og dermed sikre bøndenes inntekt ved et eventuelt frafall i produksjonsstøtte. Vi kan få en vinn vinn situasjon. Et velpleiet kulturlandskap, vi vil få den gamle seterkulturen til å blomstre, noe som også er bra for reiselivet.
Vi vil få bedre og sunnere produkter. Vi vil gjøre oss mindre avhengige av importerte innsatsfaktorer i matproduksjonen. Øke trafikksikkerheten ved at det vil være færre trailere på veiene, særlig på de smale farlige veiene i distriktene.
Ved å stimulere til utmarksbeite kan man oppnå mange positive ting.
Hvordan kan vi oppnå dette?
– Gi økonomisk stimulans til utmarksbeite for å beite ned gjengroing, ved å besørge trygg økonomi til de gardbrukerne som benytter seg av utmarksbite.
– Tilrettelegge og lage nytt regelverk for utmarksbeite for okser / kastrater.
– Gjøre utmarksbeite for okser/kastrater minst like lønnsomt som intensiv inneforing med kraftfôr basert på råvarer fra Sør Amerika.
– Støtte til seterdrift, for å skape miljø, turisme og ta tilbake utmarksområdene
Sats på lokalsykehus og lokalt eierskap
Lokalsykehusene er en svært viktig del av norsk helsetjeneste. Inntil 70% av alle "øyeblikkelig hjelp"- innleggelser blir behandlet ved lokalsykehusene. Vi vet også at flertallet av disse innleggelsene er eldre pasienter og at nærhet til behandlingssted har stor betydning. Dette gjelder selvsagt først og fremst pasientene, men også de pårørende. Det er også viktig å minne om at de største lokalsykehusene ligger i de store byene og at lokalsykehus ikke bare er et distriktsfenomen.
Internasjonalt skjer det nå en utvikling i retning av å sikre et bredt spesialisthelsetjenestetilbud i lokalsamfunnet. Utviklingen innen informasjonsteknologi har skapt nye muligheter for dette, både når det gjelder dagkirurgi og annen klinisk behandling støttet av telemedisin. Denne teknologiske utviklingen skjer også i Norge, mens sykehuspolitikken har etter helsereformen i betydelig grad dreid i retning av mer under ett tak og sentralisering.
Venstre mener det er behov for en nyorientering i norsk helsepolitikk, både i eierskap og samhandling mellom aktørene. Venstre vil ha sykehusene under direkte eierskap og styring av det nye fylket. Venstre mener et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk kontroll er en forutsetning for gode sykehus og et godt helsetilbud. Demokratiske beslutninger bør fattes nærmest mulig borgerne. Venstre mener helseforetaksmodellen er en dårlig eierform for folket. Ved å legge sykehusene under folkevalgt kontroll på mellomnivået i forvaltningen, kan innbyggerne uttrykke sin misnøye eller tilfredshet med sykehustilbudet gjennom demokratiske valg. I fylkestingene sitter i dag 728 folkevalgte fordelt på 18 fylker. I foretaksstyrene sitter noe over 320 oppnevnte representanter, i 4 regioner. Færre ombud i helsepolitikken er dårlig medisin både for helsetilbudet og demokratiet.
Samtidig som eierskapet flyttes tilbake til fylkene og nærmere folk, må samhandlingen med kommunehelsetjenesten styrkes. Denne samhandlingen har blitt sterkt skadelidende under foretaksreformen. De mange korridorpasientene rundt om på sykehusene er et utrykk for at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten både mangler dialog og evne til å finne løsninger. Helseforetakene er da også i lovs form fratatt muligheten til å opprette forsøk med primærhelsetjenesten. Dette virker gammeldags og lite dynamisk og viser hvilken bastard foretaksmodellen fortsatt er i forvaltningen. Ved å flytte eierskapet tilbake til fylkeskommunene, vil samhandlingen lette kunne finne ulike former gjennom interkommunale samarbeidsløsninger.
Evaluering av utlendingsnemnda
Utlendingsnemnda ble til i 2001 for å sikre åpenhet, innsyn og like rettigheter for asylsøkere og arbeidsinnvandrere. For Venstre er det ikke akseptabelt at over 90 % av alle klagesaker ikke forelegges nemndmedlemmene, at det gis lite informasjon til asylsøkerne og deres advokater og at brudd på Utledningsloven ser ut til å behandles ulikt.
Nigerianske Louis Darren ble 7. mars i år sendt ut av Norge, uten utreisedokumenter. Tilbake i Norge sitter kone og ei datter på vel seks måneder. Darren er nektet innreise i Norge i fem år på grunn av brudd på Utlendingsloven. Lovbruddet består i arbeid og skattebetaling uten arbeidstillatelse i 4 måneder. Amerikanske Ramiro Corrales spilte fotball i norsk eliteserie for HamKam en hel sesong uten arbeidstillatelse i 2006. Også han ble utvist fra Norge i fem år for brudd på Utlendingsloven.
Nå er Ramiro Corrales tilbake i Norge og skal spill fotball for Brann i 2007. Louis Darren sitter i Lagos i Nigeria og vet ikke når han får se sin 6 måneder gamle datter igjen. Forskjellen på de to, som har begått så å si samme "lovbrudd", er at Corrales har fått opphevet sitt utvisningsvedtak og fikk dermed behandlet en ny søknad om arbeids- og oppholdstillatelse. Fordi han anses som "nødvendig for Branns virksomhet".
Louis Darren, derimot, anses ikke som "nødvendig" for lille Selma på 6 måneder og kona Elisabeth. Derfor må han vente i fem år på at hans søknad om familiegjenforening med datteren Selma og kona Elisabeth Skundberg Darren kan behandles.
Disse to eksemplene, sammenstilt med at tre ulike avdelinger internt i Utlendingsnemnda gir tre ulike svar på henvendelser om Darrens sak, tyder på at utlendinger som søker opphold i Norge behandles ulikt.
Venstre vil derfor igjen påpeke nødvendigheten av ha en grundig evaluering av utlendingsnemndas rolle og arbeidsform.