Forslag til uttalelse fra Venstres landsmøte: Skill stat og kirke

I et liberalt samfunn er det utenkelig med en statlig relegion. Statskirkeordningen har overlevd seg selv, og tiden er overmoden for et skille mellom stat og kirke.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**


Rogaland Venstre har derfor fremmet et forslag til uttalelse fra Venstres landsmøte:

Tiden er overmoden — skill stat og kirke!

Regjeringen skal i løpet av året legge fram en sak om statskirkens framtid. Det er forunderlig at vi i 2007 faktisk har en debatt om ulike modeller for organisering av forholdet stat — kirke. Statskirkeordningen er fra reformasjonens tid i årstallet 1537. Tiden er overmoden for å skape et nødvendig og prinsipielt skille! Men med all respekt for Kirken og den evangeliske tro: En bestemt tro kan ikke lenger Grunnlovsfestes. Alle formuleringer knyttet til statskirken i Grunnloven må bort.

Det er ikke nødvendigvis fordi vi lever i et samfunn hvor kristen tro består av ulike kirkesamfunn eller at vi lever i et flerreligiøst samfunn som fordrer et skille. Det er prinsipielt uriktig at en stat favoriserer en bestemt tro og det er prinsipielt uriktig at politikk og tro som helt ulike størrelser er knyttet så tett til hverandre. I et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn som bygger på respekt og toleranse, er det avgjørende for statens rolle som fellesskapsarena at alle borgere føler at de behandles likeverdig uavhengig av valg av livssyn, og at alle livssynssamfunn likebehandles fra statens side. Dette kan kun oppnås ved at det gjennomføres et fullstendig skille mellom stat og kirke

Det er underlig at politikere kan mene at det er en politisk oppgave å sikre en bestemt tro gjennom en statskirke i Norge. Det er forunderlig at deler av den Norske kirke mener at det er en trossak å sikre kirken en politisk forankring i Grunnloven. Det er en blanding av Bibel og Grunnlov som det knapt er dekning for verken i kristendommen eller i de politiske ideologiske grunnsyn. Det er en blanding av politikk og tro som vi ellers reagerer på i andre samfunn vi ikke liker å sammenligne oss med.

Forholdet mellom kirke, stat og folk i Norge har dype historiske røtter. Kirken er fortsatt en viktig verdi- og tradisjonsbærer i samfunnet. Det er ingen tvil om at Den norske kirke, avhengig av forholdet til staten står overfor store utfordringer: i en fortsatt bred og åpen folkekirke er det kirkens oppgave å feire gudstjenester, tjene mennesker og skape fellesskap på en måte som kan romme alle mennesker, og det er Kirkens eget ansvar å makte å være tro mot kirkens læregrunnlag, men samtidig være på høyde med nye tiders utfordringer.

Siden statskirkeordningen griper inn i forholdet mellom majoritet og minoritet, blir dette også et spørsmål om minoritetsrettigheter i det norske samfunn. Venstre mener derfor at det er prinsipielt feil å ha en folkeavstemning om statskirkens fremtid.

Venstre ønsker primært en selvstendig folkekirke — forankret i egen lov om trossamfunn. Den norske kirke skal ikke lenger være en del av statsforvaltningen, men etableres som et selvstendig trossamfunn på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**