Bedre rådgivning i skolen
Av Kjell Veivåg, Oslo Venstre
I forbindelse med budsjettforhandlingene for 2006, tok Venstre opp spørsmålet om å styrke rådgivningen i skolen. Bakgrunnen for dette var at vi mente å kunne konstatere betydelige svakheter knyttet til så vel faglig som sosialpedagogisk oppfølging av elever og lærlinger. Resultatet av dette initiativet er at bystyret, i sitt siste møte, vedtok en omfattende plan for opprustning og utvikling av rådgivningen i osloskolen. Når tiltakene nå skal gjennomføres, står vi overfor flere utfordringer.
Vi må ha tilstrekkelig mange rådgivere og de må være tilgjengelige for elevene. Det var i bystyret er bred enighet om at vi skal dele rådgivningstjenesten, slik at vi får en sosialpedagogisk del og en del som ivaretar veiledning iyrkes- og utdanning. Dette vil gjøre tilbudet mer oversiktlig for elevene og gi en klarere ansvarsdeling for personalet. Bystyreflertallet, inkl Venstre, ønsker at vi skal få en slik deling både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Men å bygge opp et rådgivningstilbud som både er tilgjengelig og holder høy faglig kvalitet, kommer til å kreve ressurser. Venstre vil følge nøye med i at arbeidet nå organiseres på en effektiv måte, og vi er samtidig beredt til å prioritere rådgivningen i kommende budsjetter.
Vi må sikre at rådgiverne har god og riktig kompetanse. Venstre mener derfor at det ved tilsetting av nye rådgivere skal stilles krav om at de har minst 30 studiepoeng innenfor fagområdet rådgivning/veiledning. Vi er klar over at det i dag er få opplæringsopplegg for rådgivere. Oslo bør derfor, som landets største skoleeier, øve press på lærerutdanningen for å sikre et slikt utdanningstilbud blir tilgjengelig.
Vi må sikre nærhet til arbeidslivet. I Oslo har vi stadig for stort frafall i videregående opplæring. En vesentlig årsak er at elevene gjør feilvalg, spesielt i yrkesfagene. Dette må kunne forebygges ved å gi elevene er mer direkte kontakt med arbeidslivet. I vår by finnes langt på vei alle næringer innenfor et området som kan nås med en t-banebillett. Her må det tas et krafttak. Bystyret ber i den forbindelse byrådet om å utrede opprettelsen av et karriereveiledningssenter. Et slikt senter kan bli et viktig virkemiddel. Men ellers finnes det mye kunnskap opparbeidet i organisasjoner som “Ungt entreprenørskap”, opplæringskontorene for de ulike yrkesfagene mv.
Til slutt: Rådgivning handler i stor grad om å lytte til elevene og å samarbeide med hjemmet. Det skal heretter lages en “karriereplan” for alle elever. Det er viktig å huske på at dette er elevens plan og ikke rådgiveren eller skolens plan. En god rådgivning må hele tiden være elevrettet. Derfor er det viktig at utdanningsetaten og skolene i det videre arbeidet med denne saken, lytter til, og drøfter alle tiltak med elevorganisasjonene.