Trenger vi kultur?
Hva er egentlig kultur?
Hvis du spør hvordan tusenbeinet danser, hvordan det flytter de 244 beina — da vil jo tusenbeinet aldri danse mer !
La oss tenke oss hverdagen tom for kultur.
Kun nyheter gjennom mediene.
All musikk, tale, sang og film er borte.
Vi kan kjøpe oss alt vi vil.
(Det er slutt på den tiden vi sparte til egen sykkel ….
kjenne gleden og stoltheten over det).
Utallige eksempler forteller oss, at vi blir ikke lykkeligere om vi har mange penger.
Hva kan gjøre oss glade og lykkelige?
Hvor ofte hører vi ikke at det er om å gjøre og bruke den tiden vi har, være til stede i nuet.
Når var vi 100% tilstedeværende sist?
Hva er det som greier å fange din oppmerksomhet 100% ?
Skal vi f.eks. overvære en konsert.
For virkelig å få utbytte av den — må vi åpne opp våre sanser, være naive.~ Våge noe.
Det medfører en viss sårbarhet.
Det er lettere å distansere seg, kikke seg rundt og ikke la seg rive med.
Men vi trenger å gjøre det.
Vi trenger å strekke oss—–innover.
Vi i Vesten har fjernet oss mer og mer fra det opprinnelige.
Hvordan skulle de afrikanske slavene ha overlevd om det ikke var for sangen og musikken—–Rytmen. Med sangen holdt de den bunnløse angsten på avstand.
Det musiske hjelper oss å skape form, også når alt annet svikter.
Innen psykoterapi har de forlengst forstått at kultur er terapi som hjelper.
Til og med næringslivet har startet opp med seminarer i «rollespill».
Rytmen finnes i alle sammenhenger.
Rytmen er «livet mellom pulsslagene».
Ta idretten.
Vi prøver å se hva som bringer folk ut av rytmen, hva som får dem til å stivne—–eller hva som skal til for å løpe 800 m enda fortere.
Alle har en pulserende kilde i seg, rytmen overskrider det mekaniske, det tillærte.
Hvis vi tør å slippe oss fri.
Kultur blir rytme — sammenheng — flyt mellom ulike aldersgrupper!
Mange maskiner som konstrueres i dag, er laget for at noen skal tjene penger på dem.
Noen vil ha noe.
Det er maskinens funksjon. Det kan gi dem en fiendtlig utstråling.
Kunst, ideelt sett—-vil gi noe.
Det er en stor forskjell, og jeg tror at mennesker kan føle dette.
Kunsten vil ikke bare fortelle folk noe, men den vil ha folk til å oppleve.
Kunsten kan hjelpe folk til en tilstand hvor de åpner sinnet.
De første samfunn på denne jorda, la stor vekt på kunst og kultur. Menneskene den gangen forsto hvor viktig det var for at samfunnet skulle blomstre.
Bare se på de gamle egypterne!
Det var en gang vi var stolte av vår kulturarv.
Noe av det eldste vi vet om her i Norge, er Draumkvede, som ble sunget og fortalt fra far til sønn, fra mor til datter i over 700 år før noe som helst ble skrevet ned i år1840.
Når snakket vi med våre barn om andre ting enn hverdagsanliggende?
Tenk på alle fortellingene og eventyrene som ble fortalt i den»blå time» før i tida!
I den tida de hadde tid, enda klesvask f. eks. tok flere dager, nå trykker vi bare på en knapp.
Kultur skaper samhold og ikke minst identitet.
Hvis et samfunn ikke har råd til kultur—-da kan vi i utgangspunktet bare gi opp å lage et blomstrende samfunn.
Da blir vi en gruppe mennesker med frosne sinn.
Marit Kolbræk
Røyken Venstre