Det er tid for refleksjon i forhold til Stavangers byutvikling, mye takket være Tore Renbergs engasjement. Venstre har valgt å til nå, i stor grad alene, stå på et syn der den utbygde byens kvaliteter ivaretas. Det er stor forskjell på hva vi kan tillate i byens historiske sentrum i forhold til hva som kan gjøres på Forus.
Å ivareta byens historiske sentrum er å være forsiktig når nye prosjekt skal stå i samme sammenheng som Valbergstårnet, St. Petri kirke, Domkirken og den antikvariske verdifulle trehusbebyggelsen.
Arbeiderpartiets byutviklingspolitikere kommenterer i denne avisen at Stavanger har spesielle utfordringer og at det burde foretas en gjennomgang av regelverket som ligger til grunn for byutviklingen. At Stavanger sentrum er et historisk sentrum nevnes ikke av Arbeiderpartiet, heller ved denne korsvei. Å be om et annet lovverk er å ikke ta ansvar for egne valg. Stavangers ordfører har en noe mer reflektert tilnærming i å innrømme at det er politikernes arbeidsmåter det må ses nærmere på.
Venstre vil peke på tre hovedpunkt for arkitektur og byutvikling i sentrum:
1) Innen for den utbygde byen skal det aldri vedtas prosjekter uten god offentlig høring. Det var det som skjedde da det omstridte prosjektet på Holmen ble vedtatt, og Venstre var dessverre alene om å ønske høring, og alene om ønske å begrense byggets høyde.
2) Når enkeltprosjekter behandles skal disse forholde seg til de overordnede planene. Dersom bystyrets flertall hadde fulgt sine egne vedtak i kommunedelplanen for sentrum, hadde Holmenprosjektet og flere andre prosjekter hatt en helt annen tomteutnyttelse og på en helt annen måte forhold seg til omgivelsene. Dersom bystyrets flertall hadde fulgt sine egne vedtak i Kulturminneplanen, ville en ikke vedtatt å rasere Nytorget. Da hadde også Lars Oftedals barndomshjem og Asbjørns Kloster skole i Smedgatekvartalet eksistert fremdeles.
3) Når nye prosjekter planlegges, og da særlig innenfor de sentrumsnære områdene bør det i mye større grad stilles krav om bruk av arkitektkonkurranser. Hvis den politiske avgjørelsen ikke bare handler om å flikke på en utbyggers forslag, men i å velge mellom ulike alternativer vil det kunne sørge for at både utbyggere og arkitekter strekker seg lenger. De overordnede planenes vedtak om etasjehøyde og utnyttelsesgrad, må selvsagt være rammeverket for konkurransen.
Venstre ivrer for trehusbyen. Trehusbyen Stavanger ikke et museum. Det er attraktive sentrumsnære boliger med gode miljøkvaliteter i en aktiv by. Stavanger har i forbindelse med kulturhovedstadsatsingen «Norwegian Wood» som et hovedprosjekt. Norwegian Wood inviterer arkitekter og utbyggere til å utvikle nye prosjekter, basert på bruk av tre som byggemateriale. Dette har allerede resultert i at det planlegges spennende boligprosjekter på Jåtten, gamle Stavanger Stadion og Siriskjær. Når det skal fylles inn ny bebyggelse i det eksisterende trehusbyen må ambisjonen være at denne tilfredsstiller kvalitetskravene i Norwegian Wood. Dette vil være å ta trehusbyen på alvor og gi noe unikt og særpreget videre til Stavangers historie.
Det er grunn til å takke Tore Renberg for engasjementet i forhold til Stavangers byutvikling og for spennstige innspill.
Venstre er i stor grad enig i de utfordringer Renberg gis oss som politikere.
Det er det første spørsmålet Renberg stiller er nok det helt sentrale: "Har ditt parti en overordnet estetisk, kulturell og historisk tankegang når det gjelder bybevaring, byplanlegging og byutvikling?" Venstre driver sin byutviklingspolitikk for Stavanger sentrum ut fra erkjennelsen om at vi forvalter verdier og et unikt særpreg ut over vårt eget lokalmiljø og samtid. Dette viser også protokollene fra de politiske utvalgene i Stavanger.