I anledning Byutviklingens år ble gruppelederne i Tromsø kommunestyre bedt om å skrive sitt bidrag med betraktninger rundt hvordan de ønsket Tromsø sentrum i framtiden.
Disse bidragene skulle publiseres, men det er ikke gjort.
Her er mitt bidrag:
En by — langt mot nord, med sjel
En by som tar vare på menneskene som bor og har sitt virke der
En by som tar vare på sin historie
En by som tar vare på særpreget
En by som tar vare på åpenhet og toleranse
Slik ønsker jeg meg Tromsø.
Derfor må byen utvikle seg slik at den tar vare på de kvaliteter den har og i pakt med de naturgitte forutsetningene, i en by langt mot nord med mørketid og midnattssol.
Byen i påvente av en god Sentrumsplan, ligger nå liksom i startgropen — den skal ta spranget og velge en kurs — mot framtiden.
Motsetningene
Det skal lages en plan for framtidig utvikling og utbygging. Vi ser motsetningene: mellom byplanleggere, arkitekter, næringsutviklere, boligbyggere, handelsstand, mellom bilen og fotgjengerne, mellom høyhustilhengere og bevaringstilhengere, mellom børs og katedral, mellom lek og lærd og mellom «makta» og «folk flest».
Jeg ser en by hvor økonomiske interesser står mot hensynet til hva som tjener offentligheten, byens borgere, byen for alle. Hvordan løser vi de utfordringene?
Det blir et spennende år, Byutviklingens år, der alle skal få anledning til å delta, med sine synspunkter, sine interesser, sine vyer, sine verdier og framtidsdrømmer.
Men når året er omme, hva da? Hva blir resultatet? Vil det tas hensyn til alt som kommer fram? Hvordan skal det brukes? Bør vi kanskje ha en folkeavstemning til slutt?
Overordnet plan
Jeg vil være med i debatten om byens utvikling:
Vi må ha en Sentrumsplan, en overordnet plan som slår fast noen prinsipper, som er juridisk enkle å håndtere.
Det må slås fast hvor høyt og hvor stort (volum) en kan bygge. (ikke Sentrum terrasse en gang til). Unntaket må være et arkitektonisk mesterverk av et offentlig bygg!
Jeg er skeptisk til at byen skal fylles opp med store mengder boliger. (Jeg beklager det store boligprosjektet som er godkjent i Tollbodgaten i indre havn: Var det noen som snakket om sosial boligbygging i sentrum?). En by skal ha mange funksjoner, et aktivt næringsliv og offentlig institusjoner.
Kontakt med sundet og utsikt til fjellene skal være byens varemerke. Det er underlig at de leilighetene som den senere tid er bygget, er høyest mot sundet og stenger for utsikten for de andre.
Det lille som er igjen av strandsonen må bevares. Jeg er skeptisk til de store utbyggingene som det har vært planlagt i utbyggingen av Verftstomta og Teodors brygge.
Attraktive rom
Så langt det er mulig må solen ikke stenges ute fra gater og torv av høye hus. De offentlige rom må utformes slik at de er attraktive for byens innbyggere. (Påbyggingen av Rogers-bygget er en skandale for Stortorget).
Når det skal bo mennesker, og her er også barn medregnet, trenger vi grøntområder. Byen mangler en skikkelig park. Området rundt 1000 årsstedet Skansen peker seg naturlig ut, der en park utvidet mot verftstomta må planlegges. Verftstomta må øremerkes et arkitektonisk praktbygg. Det verste ville være å få en tett boligbygging med høyhus på 8-12 etasjer slik det er framlagt i noen planer.
En by er et offentlig anliggende og må ikke la seg overstyre av snevre næringsinteresser med ønske om størst mulig økonomisk gevinst.
Jeg ønsker meg en Estetisk Veiledning, som flere kommuner i Norge har innført med stort hell for byplanleggingen. Her vil en trekke fram byens særtrekk, det som kjennetegner byen, det en vil bevare, det en vil tilpasse i byens arkitektur og planlegge det en vil videreføre: altså «byens sjel».
Trenger skolering
Et lite hjertesukk: En trenger skolering av byens politikere når det gjelder byplanlegging, forståelse av plantegninger og se konsekvenser av det som er foreslått. (Det var trist å høre politikere angre på sitt ja til Sentrum terrasse med begrunnelsen av at de ikke forsto dimensjonene).
Mange ønsker at Tromsø skal utvikles til en metropol i nord, det vil si at det må bygges høyt og tett i sentrum. Dess høyere og tettere, desto bedre (Tromsø Manhattan). Jeg tror ikke sentrum kan romme all framtidig vekst. Vi må derfor se på områder utenfor bykjernen, som for eksempel Tromsdalen, Langnes og Kvaløysletta. Dette er bydeler som kan få en del byfunksjoner og avlaste sentrum slik at byplanleggingen her kan bli enklere.
Vi må passe på at Tromsøs relativt lille sentrum ikke blir en forvokst bytting. Derfor vil jeg til slutt sitere Inger Hagerups dikt «Mauren»:
liten?
jeg?
langt ifra
jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?
Marie Fangel
Tromsø Venstre