Bollywood – en kulturell gullgruve

En kombinasjon av det beste fra amerikansk films action, driv og storslåtthet med det beste fra russisk films dype og innsiktsfulle menneskelighet. Det var følelsen jeg satt igjen med etter nylig å ha sett min første Bollywoodfilm. Dette er et verktøy for integrering, skriver Leif-Runar Forsth, leder i Grorud Venstre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**


Det er blitt påstått at Bollywoodfilmer kan være til hinder for integrering i det norske samfunn. Et eksempel er Mala Naveen som i et stort oppslag i Aftenposten påsto at: “Bollywood preserverer mer eller mindre en hel foreldregenerasjon av indere og pakistanere i Norge. I visse tilfeller også deres barn”. Min påstand er det motsatte: Bollywoodfilm kan være et sterkt og godt virkemiddel til integrering i det norske samfunn. Og enda sterkere: Bollywoodfilm kan være et sterkt og godt virkemiddel til integrering i det felleskap som hele menneskeheten utgjør.

Med over 800 produserte filmer per år sier det seg selv at ikke alle Bollywoodfilmer er av like god kvalitet. Alle Bollywoodfilmer kommer derfor ikke under min karakteristikk, men mange gjør det.

Det er sant at mange av Bollywoodfilmene er preget av en annen kultur enn den norske. Det er også sant at de kan utspilles mot et annet religiøst og kulturelt bakteppe. Men det gjør også skuespill (og filmatiseringer av disse) av greske tragedier, Shakespeare, Goethe eller andre av vår kulturs mesterverk. Også våre egne Bjørnson, Collett, Duun, Ibsen, Undset og mange andre utspiller seg ofte mot et bakteppe som kulturelt og religiøst kan være langt fra dagens norske virkelighet. Men betyr dette at de er til hinder for norsk ungdoms integrering i det norske samfunn? Selvsagt ikke. Vi regner derimot disse som et godt fundament for integrering i vår kultur. Dette fordi de, til tross for sin gamle setting, sin gamle stil og litt kunstige form (ifølge dagens smak), inneholder noe grunnleggende menneskelig som er tidløst.

Filmer som “Star Wars”, “Ringenes herre”, “Harry Potter”, “Matrix”, “James Bond” eller Clint Eastwoods western er ytre sett fjernt fra vår kulturs virkelighet. Når de likevel ses med så stor interesse, så er det fordi de til tross for sin ytre fjernhet (eller ofte nettopp derfor) får fram grunnleggende menneskelige trekk, problemer og interesser som er aktuelle til alle tider. Mange betrakter derfor denne typen filmer som en videreføring og modernisering av vår kulturs gamle klassiske epos, tragedier og komedier. Mange av Bollywoodfilmene er også moderne utgaver av de evige epos, tragedier og komedier. Ikke bare i sin egen kulturelle tradisjon, men vel så mye i menneskehetens felles kulturelle arv.

En slik kulturell oppdragelse og ballast er viktig for integrering i alle samfunn, også i det norske. Skal vi lage problemer omkring Bollywoodfilmene, så er det ikke at de hindrer integrering av mennesker med indisk eller pakistansk bakgrunn. Det er heller at så få andre bruker den kulturelle skattkiste de beste filmene fra Bollywood er. Også ungdom med norsk bakgrunn trenger den gode kulturell ballast disse kan gi.

I valgkampen er de fleste partier opptatt av både kultur og av integrering. Et godt tiltak er å gjøre Bollywoodfilmene mer kjente og tilgjengelige. I Norge brukes det enorme summer på kulturelle formål. Vi har råd til å bruke noen millioner for å gjøre filmkanaler med Bollywoodfilmer lettere tilgjengelig, til norsk teksting av slike filmer og til støtte for mer slik film på kino. I Groruddalen trenger vi sårt til kulturhus. En Groruddalskino med Bollywoodfilmer som spesialitet, vil være et kulturelt løft for dalen og et godt bidrag til integrering.

Av Leif-Runar Forsth, Leder Grorud Venstre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**