Møte avholdt 22.mars, god debatt blant ca 50 oppmøtte.
Jordvern er en kamp i alle kommuner, og Rønvikjordene er i dag en av landets største jordvernsaker. Aksjonsgruppen arbeider for at Rønvikjordene skal utvikles med utgangspunkt i lokal matproduksjon, grønn omsorg og kunnskapsformidling.
På Folkets Hus møter vi
Maria Bjune fra Norges Vel. Hun innleder om lokalprodusert mat og byutvikling.
Signe Benedikte Lindbråten fra Natur og Ungdom. Hun innleder om jordvern og miljø.
Alle er hjertelig velkommen!
Kort tilbakeblikk:
I 1999 ble Aksjonen for bevaring av Rønvikjordene starta. I noen korte sommeruker ble det samla inn over 6000 underskrifter til støtte for jordvernet. Ei gruppe ble satt ned for å følge opp underskriftsaksjonen. Gruppa har siden arbeidet med informasjon, folkeopplysning og har holdt trykk på jordvernsaken gjennom brev til politikerne og presseoppslag.
I 2005 laget vi en informasjonsbrosjyre om alle aktørene på Rønvikjordene, se vedlegg. Les den, så blir du fort klar over hva Bodøs grønne ryggrad egentlig betyr!
Vi spør:
1. Hvorfor er disse flotte områdene og bygningene usynlige i profileringen av Bodø? Nasjonalt verner vi skog, strandsoner, villmark, kystsoner, bygninger, bymarker m.m.og nasjonalt vern av matjord er foreslått, men:
2. Når blir det en realitet å verne det viktigste vi har den delen av landet vårt som er egna til matproduksjon? Soria Moria-erklæringen sier bl.a. at norsk matjord er en begrenset ressurs som det er viktig å ta vare på, men:
3. Hvem sitt ansvar er det å ta vare på den for våre etterkommere? Bare 3 % av Norge er dyrka eller dyrkbar jord. Det betyr at hver nordmann har 2,1dekar jord til rådighet, mens tallet globalt er 2,7 dekar. Den beste matjorda er naturlig nok bynær, for folk var kloke og bosatte seg der det var best tilgang til naturressurser.
Er vi byfolk ennå like kloke? Så kloke at vi tar vare på disse uerstattelige jordene? Møt opp og bli med i diskusjonen om framtida til Bodøs grønne ryggrad!
Av Eva Braseth
Leserinnlegg til Avisa Nordland:
Rønvikjordene
Midt i Oslo og viden kjent ligger Frognerparken. Under siste krig var der kan hende et blomsterbed eller to. Men for størstedelen var det poteter og grønnsaker. Jorda i Oslos kolonihager ble utnyttet maksimalt til matproduksjon. Bymennesker ble bønder, og matauk et begrep. Det handlet faktisk om å overleve. Og ingen visste hvor lenge krigen skulle vare. Poenget er at midt i hovedstaden fantes faktisk matjord som ble tatt i bruk.
Vi har lett for å glemme. Og kanskje bør vi friske opp nær historie. Vi bør ha med oss mer av historien i alt planarbeid i disse tider hvor byfortetting er blitt et slags mantra. Ikke bare skal vi ha høye og høyere hus alle vegne, men vi skal asfaltere mer og mer jord for å kunne kjøre til og fra. Firefeltsvei fører til økt trafikk, økt forurensning og flere trafikkulykker
Bodø Venstre vil fortsatt kjempe for å bevare Rønvikjordene. Vi ønsker trivsel og livsutfoldelse, idedugnader, og altså bevaring av verdifull jord.
Vi har ingen samlet jordvernplan i landet vårt. Venstre vil arbeide for at alle fylker skal utarbeide en fremtidsrettet jordvernplan. Det er på tide at jordvern får samme status og samme plass i vår forvaltningen som tilfelle er i de fleste andre land.
Nordland Fylke bør gå i bresjen med å fremskaffe en jordvernplan, og er herved utfordret. Rønvikjordene bør toppe listen.
Turid Høyersten Holm og Terje Cruickshank
Bodø Venstres listetopp for kommunevalget 2007