Vernegruppa for Bøndenes Hus klarte det umulige å stable en million kroner på beina. – Overdragelse av Bøndenes Hus til interimstyret skjedde i juni 2007, sier Vigdis Vingelsgaard. Vinduene på Bøndenes Hus viser seg som vanlig å være i bedre tilstand enn antatt. Det lokale firma Vindrehabilitering har gjort vindusrestaurering til en spesialitet og har inntil nå primært arbeidet i Oslo-markedet. Per Anders Gjørslie leverer linoljemaling i de opprinnelige farger til Bøndenes Hus.
Bygningen skal tilbakeføres til sin opprinnelige fargesetting fra 1935. Malingen må spesialblandes for å treffe den riktige fargenyansen.
Andelslag er etablert med totalt 150 andelshavere hvorav flertallet kommer fra Løten men også noen utenfra. Ca. 1 milion kroner er kommet inn. I tillegg kommer midler som er bevilget fra Hedmark fylkeskommune, avslutter Vigdis Vingelsgaard, leder av styret for Bøndenes Hus. https://www.venstre.no/img/photos/source/5148_thumb.jpg
I en kommentar i Nationen 5.januar 2008 framgår det at Bøndenes Hus i løpet av 2007 har tilført lokalsamfunnet Løten 3,5 millioner kroner i tilskudd og dugnadsarbeid. -Samvirkelagets benker er bra for den som er trett, men ikke nok for den som fremdeles vil leve, sier Gina Sigstad, som tok initiativ til å la “rivepengene” følge bygningen. – Bygningen er reddet og fylles nå med liv, avslutter hun.
Odd Einar Dørum besøkte Løten og Hedmark Venstre under parolen “Kultur og skole”. Gina Sigstad, leder av Løten Venstre, innledet om den dugnadsånd som råder i Løten – på tross av politikerne. Venstre deltar ikke i kommunestyret i denne perioden, men dette vil Gina gjøre noe med ved høstens valg. Venstre vil bevare Bøndsen.
LOVET “RIVEPENGER” – Ordfører Martin Skramstad (SP) i Løten lovet tidligere at kommunen ville gi inntil 500.000 kroner dersom det kom et seriøst alternativ til riving. En arbeidsgruppe har foreslått å gjøre Bøndsen til et fler-brukshus med nærmiljøsentral, kultur og kulturarv-basert næring. Til nå er det solgt andeler for vel 400.000 kroner. Fylkesrådet i Hedmark ledet av Ap og SV bevilget nylig 200.000 kroner til bevaring av bygningen. Men kommunestyret i Løten står på sitt og lar rivevedtaket stå ved lag dersom ikke bevaringsgruppa innen 1.april kan legge 1.000.000 kroner på bordet. En rekke frivillige lag, foreninger og næringsaktører har signalisert ønske om å flytte inn i bygningen.
Gina Sigstad, Venstre i Løten, har som ildsjel brent for Bøndsen og andre kulturbygg i alle år og gjentatt kravet om bevaring.
ALTERNATIVET – For rapporten dokumenterer at de 3 millionene som er nødvendig til en istandsetting snart er på plass. Den forteller at 13 prosent av andelene er forhåndstegnet. At en rekke leietakere har signalisert at det er lokaler på Bøndsen som står øverst på ønskelista. Her er en rapport fra det virkelige livs kulturminnevern og lokalpolitikk i praksis.
FOLKELIG MOTSTAND – I løpet av noen korte vinteruker i 2006 signerte mer enn 1200 løtensokninger på oppropet mot riving. Hvorfor? Fordi Bøndsen er en del av bygdas sjel. Det er fru Wetthammers danseskole og Røde Kors-basarer. Det er dansemoro og korøvelser. Alle som har sett Helge Reistads fotografier skjønner hvorfor kommunestyrets vedtak er en umulig tanke.
DYSTRE TALL – Levekårsundersøkelsen som ble presentert før jul 2006 var ikke hyggelig lesning for Løtens del. Det sto ikke eksplisitt, men Løten er i ferd med å bli en lavstatuskommune. Et sted en søker til når andre alternativer ikke er innen rekkevidde. Rådmannen er bekymret. Politikerne bør være bekymret også. For nå handler det om mer enn kjøpesenter på Ånestad eller humpete veier i Skogbygda. Det står om Løtens fremtid, om hvilken ballast ungene herfra skal ha når de møter verden sør for Stange og nord for Lillehammer. Visst handler det om kapital, men den er vel så mye av kulturell art som av økonomisk.
Tiden er inne for å diskutere hva Løten skal være om en generasjon; når regionene for lengst har utradert fylkesgrensene, når togene mellom Hamar og Oslo går på to spor og handelen like gjerne kan skje her som der. For sentraliseringen forsetter, akkurat som globaliseringen. Den som ikke henger med, faller av. Vi må ruste oss, lage et gripetak om utviklingen. Både vi som bor her fra før, og de som står på terskelen til å komme.
MØTEPLASSER – La oss være enige om at Løten sliter litt. Motbakken er slakk, men kan lett bli brattere. Det er behov for møteplasser. Mange har påpekt det. Vi sier det igjen. Satsing på leiligheter alene er å bygge ensomhet. Samvirkelagets benker er bra for den som er trett, men ikke nok for den som fremdeles vil leve. Alle som har studert Helge Reistads bok fra 1950-årene må bli slått av hvor mye mennesker det var over alt før. Alle steder vrimlet det – av store og små, unge og gamle. Den som tar seg en tur ut i dag etter stengetid, blir slått av det motsatte. Folketomme gater i et sentrum tilrettelagt for bil. Var det dette vi ville ha? Eller bare ble det sånn?
MULIGHETENES HUS – Bøndsen er symbolet på samfunnets byggende krefter, reist på dugnad som det er. Det har alltid vært storstue – og kan bli det igjen. Løten Omsorg ønsker seg større plass uten å flytte for langt. Hjelpekorpset i Røde Kors trenger plass. Historielaget trenger plass. Idérike ungdommer og andre med etablererstipend og forretningstalent trenger plass. Skuespiller Per-Øyvind Berg fra Rendalen trenger plass. Derfor har vi foreslått Bøndsen som et lokalt senter for innovasjon og kulturbasert næring. Kvadratmeterprisen er ikke avskrekkende med sine 700 kroner per år, beliggenheten er perfekt, tilgang til sal, kjøkken, kafé og andre mennesker er unik. Løten har det Hamar vil skape. For her ligger skissene til kulturbygg og et innovasjonshus allerede på tegnebrettet. Hamar har ikke råd til å la ungdommen gå. Ikke Elverum heller. Har Løten? Nevn den kommunen som kan tilby sine innbyggere en tilsvarende pakke!
REFERANSEPROSJEKT – I tillegg har vi selve rehabiliteringen. Bøndsen er kjent; i Hedmark og utover landet. Den er blitt et symbol på at det nytter, på et lokaldemokrati som fungerer etter intensjonene, på nyskaping, kreativitet og utfordringer. Hvor mange bygninger i Løten har fått slik oppmerksomhet som Bøndsen? Fylkeskommunen vil ha Bøndsen som referanseprosjekt for andre forsamlingslokaler i Hedmark. De vil bidra med hundretusener til rehabiliteringen. Yrkesfagnemdene har slått frempå at Bøndsen representerer de utfordringer som er en svenneprøve verdig. Bøndsen representerer muligheter og økonomiske midler som ellers ikke vil komme Løtens håndverkere og bedrifter til gode på andre måter. Bøndsen kan bli det referanseprosjektet som det er naturlig å vise til når kritiske oppdragsgivere vil se hva firmaet er god for. Vi vet det vi som bor her. Nasjonalgalleriet har vært der, Riksantikvaren har vært der. Dommen er entydig. Vis oss et annet bygg med de samme forutsetninger for å lykkes.
DEN POLITISKE BEHANDLINGEN – Visst ble vi overrasket over formannskapet. Overrasket fordi vi mente at vi gjennom sene kvelder og lange netter hadde etterkommet politikernes bestilling. Bevaringsgruppa hadde levert fra seg et konstruktivt alternativ til riving og hadde invitert folk og prosjekter som har klart dette før. De som kom og hørte på Buttekverntunets erfaringer i Brumunddal snudde da formannskapet behandlet saken. Vilje til å bidra med egne midler burde overbevise andre om at vi er mennesker som mener alvor.
Det utrolige er at bevaringsgruppa fikk ingen tilbakemeldinger fra politikerne (Ap, SV, SP, H, FrP). Utredningen skapte ingen debatt, ingen henvendelser om uklarheter eller mangler ved arbeidet. Det var ingen, verken fra høyre- eller venstresiden som ville ha noe utdypet. Visst ble tvil og skepsis slynget ut, men det var på torgmøtene før dokumentets innhold var kjent for politikerne. Etterpå ble det stille. Stille, helt til formannskapets vedtak. Da ble rapporten karakterisert som spinkel, den kunne ikke tas alvorlig, det var bedre å bevilge penger til å rive enn til å skape. Fremdeles har ingen konkretisert rapportens mangler.
IDENTITET – Mye har forandret seg i etterkrigstiden. Utviklingen har gått fort – endringene er dramatiske, verden er knapt til å kjenne seg igjen i. Det er et tankekors at mens stedsidentitet, møteplasser og verdiskaping basert på kulturarv er blitt politiske moteord, forvandles våre omgivelser som aldri før. Løtens sentrum er knapt til å kjenne seg igjen i for dem som har levd en stund. Det lille stasjonsstedet har est utover jordene, mens sentrum – der det hele startet – er i ferd med å sakke akterut. Derfor er det vemodig å se herredsagronomen dele ut premier og diplomer for godt jordbruk til medlemmer av 4H på Bøndenes hus i 1957. Vemodig fordi rivetrusselen henger så tungt over bygningen med dens minner og muligheter. Hvorfor skal folk nå komme til Løten? For uten Bøndsen er det bare kjøpesentrene tilbake.
Flertallet i kommunestyret omgjorde tidligere vedtak og ga bevaringsgruppa frist til 1.april 2007 til å skaffe 1.000.000 kroner i egenkapital, samt utdype forretnings- og finansieringsplan. Kommunestyret trakk de lovede “rivepengene” og ville ikke la tomta følge bygningen. Saken har også vakt betydelig oppmerksomhet i nasjonale media, se Fortidsminneforeningens nyhetstjeneste.
Vernegruppa for Bøndenes Hus klarte til alles overraskelse å stable en million kroner på beina innen fristens utløp 1.april.
– Overdragelse av Bøndenes Hus til interimstyret er forespeilet i løpet av juni 2007, sier Vigdis Vingelsgaard.
Andelslaget etableres formelt i uke 26 med totalt 150 andelshavere hvorav flertallet kommer fra Løten men også noen utenfra. Ca. 1 milion kroner er kommet inn. I tillegg kommer midler som er bevilget fra Hedmark fylkeskommune, avslutter Vigdis Vingelsgaard, leder av interimstyret for Bøndenes Hus.