– Når vi ser stadig flere eksempler på lokalt ekstremvær og kriser, er det stor grunn til å være bekymret når over halvparten av Norges kommuner ikke har beredskapsplaner, sier Lysklætt.
Hun har nå rettet et spørretimespørsmål til justisminister Knut Storberget om hva statsråden har gjort og vil gjøre for å få flere kommuner til å vedta beredskapsplaner.
Bekymret
Lysklætt er også bekymret over den fylkesvise og nasjonale beredskapen. Strømkrisen i Steigen i Nordland utfordret mange statlige sektorer og flere monopolvirksomheter.
– Jeg registrerer at Sp vil fjerne fylkesmennene og er spent på hvordan de nå vil organisere ansvaret for den nasjonale og fylkesvise beredskapen, sier Lysklætt og sikter til den nært forestående behandlingen av Forvaltningsreformen i Stortinget.
Lysklætt, som er fra Finnmark, er glad for at en undersøkelse viser at Finnmark er blant de som er best forberedt i form av beredskapsplaner. Lysklætt tror det værharde Finnmark og blant annet uværet "Narve" i fjor kan være en av årsakene til dette.
Oppdaterte planer
– Å bli utsatt for ekstremvær eller lokale hendelser som ras og lengre strømbrudd, skaper erfaringer og får testet beredskapen. Da kommer gjerne planer med forslag til forbedringer i ettertid. Men vi kan ikke basere den lokale beredskapen på at en skal ha gjennomgått en krise for å ha en operativ beredskap og oppdaterte planer.