Av Anne-Karin Kjeldset
Det er stor tverrfaglig enighet om at vi ønsker full barnehagedekning, også her i Groruddalen. Men hvorfor ta friområdet i nærmiljøet, som jo tradisjonelt har fungert som naturlig tumle- og møteplass for et mangfold av nasjonaliteter?
Grøntområdet mellom Grorud/Ammerud — nedenfor høyblokkene — har i flere ti år bydd på aktiviteter til glede for både voksne og barn, sommer som vinter. Bl.a. har det vært holdt konserter av musikkorps på scene, oppsatt til formålet. Store tilhørerskarer i alle aldre. Dessuten har hundrevis av barn, særlig fra de barnrike blokkene, om vinteren i alle år kunnet more seg her med kjelker og sklibrett. En skiftende og grønn eller hvit oase i kontrast til all betongen! Så sent som i fjor høst hadde ildsjelen Rune Madsen fått virkeliggjort drømmen om lokal rockekonsert akkurat her.
Men uten videre er det nå bygget en mastodontaktig, utrivelig kommunal barnehage midt i idyllen. To store fleretasjes brakker og et omfattende anleggsarbeid med kraftig innskjæring i terrenget og en høy, stengende forstøtningsmur samt avvisende gjerder, som helt ødelegger lekemulighetene hva ski- og akeaktiviteter angår.
Heller ikke rockekonserten kunne gjenta fjorårets suksess. Nå ble Huken riktignok tilbudt, slik at denne katastrofen ble unngått.
Det hevdes at bygningene er midlertidige (tro det den som vil). Det er bekreftet at saken derfor ikke har vært behandlet i bydelsutvalget. Hvor blir det av det lokale selvstyret?
Venstre synes det er trist når slikt skjer, nå som Groruddalen på alle måter påstås å være i støpeskjeen, med midler fra så vel stat som kommune.
Det er derfor nærliggende å spørre: Overstyres bydelen av Oslo kommune?