I sin tale til Venstres landsstyre i dag sa Sponheim at månelandingen i beste fall er en buklanding. For det første er det fortsatt uklart om det blir rensing og når det blir, og for det andre blir eventuell rensing innen den fristen regjeringen har satt, utført med teknologi fra Mitsubishi som allerede er kjent, tilgjengelig og kan kjøpes av hvem som helst. Dette ble bekreftet av ledelsen ved Statoil Mongstad i møtet med Hordalandsbenken på Stortinget i forrige uke.
Feilslått miljøpolitikk
Et annet element er prisen på kraften gasskraftverket vil levere. Urenset ligger prisen på mellom 35 og 40 øre kWh, mens renset miljøvennlig gasskraft vil koste om lag det dobbelte. Det blir i beste fall et digert paradoks at den samme industrien som er pådriver for å få på plass gasskraftverk maksimalt er innstilt på å betale 20 øre kWh. Dette er feilslått miljøpolitikk og det er feilslått energipolitikk, sa Sponheim
De største problemene med gasskraftverkene både på Mongstad og Kårstø er at de bygges med forurensende teknologi og at det er svært uklart om og når det blir rensing. Dersom det i det hele tatt skulle vært gitt konsesjon for bygging av gasskraftverk måtte dette skjedd samtidig som renseanlegg ble bygget. Regjeringens miljøpolitiske løfte om rensing fra dag én, blir stadig utvannet med nye forsinkelser og uklarheter om og hvordan det skal renses. Bare anlegget fra Kårstø som er under bygging vil slippe ut 1 million tonn CO2 i året.
Åslaug Hagas uttalelse om at dette Regjeringens løfte om rensing ikke var kvalitetssikret godt nok, er vel tidenes understatement, sa Sponheim.
Det miljøpolitiske jerntriangel
Sponheim minnet også landsstyret om det han kalte det miljøpolitiske jerntriangel i norsk politikk. Når Arbeiderpartiet, LO og Fremskrittspartiet er enige, er det grunn til å rope varsku. Det blir noe lett uvirkelig når Jens Stoltenberg bruker store deler av sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre til å angripe Frps klimapolitikk. Vel har Frp avvist at klimaproblemene er menneskeskapte, men løsningene for å gjøre noe med klimautfordringene, er det samme som de Arbeiderpartiet og LO sverger til: Se hva vi kan få til gjennom frivillige tiltak her hjemme og kjøp oss fri med kvoter fra andre land for resten. Det er ingen problem for et rikt land som Norge å kjøpe seg god miljøpolitisk samvittighet, men vi har et moralsk ansvar for å rydde opp i våre egne problemer, sa Sponheim.
I klimapolitikken står vi overfor et klart verdivalg. Vi kan velge å handle og vise solidaritet med de menneskene som vil rammes hardest av klimaendringene. Da trenges konkrete mål og vilje til å følge opp med de tiltak som er nødvendige for å nå målene. Det er Venstres vei.
Den andre muligheten er å se hvilke tiltak det kan bli enighet om mellom regjeringen og LO og i dialog med sektorene som berøres av mulige klimakutt. Så kan man se hvor langt, eller rettere sagt kort, det rekker og "løse" resten av Norges klimautfordring. Det er Arbeiderpartiet og Jens Stoltenbergs vei.
Venstres vei vil gjøre Norge til et klimapolitisk foregangsland. Arbeiderpartiets vei vil gjøre oss til en klimasinke, som har tjent seg søkkrike på eksport av fossile energikilder. Regjeringspartiene kritiserer ofte Venstre for å ikke ha gjort noe i klimapolitikken da vi satt i regjering. Dette er feil. En rekke tiltak som bidrar til klimakutt ble igangsatt. Det ble inngått en avtale med industrien om å kutte store utslipp, og arbeidet med å innfri EUs kvotehandelsdirektiv og Kyoto-protokollen ble igangsatt. For første gang i Norge startet Venstres samferdselsminister arbeidet med å introdusere alternative og miljøvennlige drivstoff slik som hydrogen og biodrivstoff. Regjeringen la også opp til en storsatsing på fornybar energi gjennom opplegget med de grønne sertifikatene.
30 prosent utslippskutt innen 2020
Dessuten ble Lavutslippsutvalget nedsatt av Bondevik II-regjeringen. Utvalget fikk et ambisiøst mandat om å lage en plan for hvordan Norge kan kutte klimautslippene med to tredjedeler innen 2050. Lavutslippsutvalget har gjort jobben. Utvalget viser at det er mulig med betydelige klimakutt basert på kjent teknologi og til en akseptabel kostnad. Det er den veien Venstre vil gå og som fra representanter fra Arbeiderpartiet blir latterliggjort som populisme og «sim-sala-bim» politikk. Det er feil. Dette er ikke populisme, det er realisme og en sak som er så alvorlig at vi ikke aldri vil gi oss i kampen for å forhindre alvorlige klimaendringer.
Lavutslippsutvalget viser at det er mulig å sette mål nærmere i tid. Utvalget skisserer 20% kutt i klimagassutslippene innen 2020. Venstre mener denne planen kan forseres på en rekke områder. Skal Norge ha like høye ambisjoner i klimapolitikken som andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med, bør vi har som mål å kutte 30% av utslippene innen 2020. Da gjør vi jobben hjemme og gir Norge en lederposisjon i det internasjonale klimaarbeidet. Dette bør være en selvskreven oppgave for et av verdens rikeste land.
Ingen gratiskvoter
Miljøpolitikk er ikke et kompromissets politikkområde, men et område for politisk vilje og politisk mot. Vi vil ha forpliktende mål for å redusere de norske klimautslippene. Vi vil ikke kjøpe oss fri i utlandet. Skal vi klare det må alle bidra, og ingen kan være gratispassasjerer, sa Sponheim og slo fast at Venstre er i mot at det skal deles ut gratis CO2-kvoter til norsk industri.
Utfordringer til Regjeringens budsjettkonferanse
Sponheim rettet også flere utfordringer til Regjeringens kommende budsjettkonferanse. Min store oppfordring til regjeringen er å ta noen grep for å sikre fortsatt lav rente, og ikke passivt ta sentralbanksjefens stadig hyppigere renteøkninger til etterretning. Det betyr i klartekst å følge den retning Venstre allerede foreslo i budsjettet for inneværende år: 1) Mindre oljepengebruk, 2) økte stimulanser til sparing, 3) mindre penger i offentlig sektor og 4) tiltak for å øke arbeidskrafttilgangen, sa Sponheim.
Sponheim oppfordret også Regjeringen til å foreta et reelt grønt skatteskifte. Både miljøpolitisk og konjunkturmessig er dette riktig nå. Dersom vi opphever fritak for og lavere el-avgift og CO2-avgift, opphever fritak for grunnavgift for fyringsolje, avvikler subsidiering av kraftkontrakter nå og ikke i 2010 slik vi er pålagt og ikke gir gratis utslippskvoter for CO2 kan vi frigjøre 8,5 mrd kroner. Det kan vi for eksempel brukes til betydelige skatteletter i bunn i tråd med vårt program og til å senke marginalskattesatsen fra 54 til 50%. Da oppnår vi full Kinderegg-effekt: Vi får flere i arbeid, prisen på arbeidskraften blir redusert og vi får et bedre miljø med mindre klimautslipp.
– Jeg tror SV vil, men er usikre på om de tør eller får det til sa Sponheim som oppfordret Kristin Halvorsen til å ringe når som helst for å få Venstres helhjertede støtte underveis.
Håper på nye pensjonsforhandlinger
Lars Sponheim beklaget i sin tale til landsstyret at det torsdag ble et foreløpig brudd i forhandlingene om et nytt pensjonssystem mellom regjeringspartiene og Høyre, KrF og Venstre, samtidig håpet Sponheim at regjeringspartiene vil tenke seg om og komme med et reelt tilbud i løpet av kort tid. Venstres dør er åpen for fortsatte forhandlinger fordi dette er kanskje den viktigste saken vi behandler i Stortinget i denne perioden, derfor er det viktig med et bredt forlik. Venstres hovedmål er å rette opp den åpenbare skjevhet det er i regjeringens forslag for kvinner med lang utdanning og å sikre en tredje pilar i pensjonssystemet: privat pensjonssparing med skattestimuli. Her må regjeringen komme oss i møte. Regjeringens problem er åpenbart at SV, som ikke var en del av det opprinnelige pensjonsforliket og som var mot hele pensjonsreformen, nå hindrer et bredt forlik i Stortinget.
Historisk valg
Sponheim varslet i talen sin at høstens valg skal bli historisk for Venstre. Til høsten skal vi sammen levere det beste fylkestingsvalget i Venstres historie. Det beste så langt er 5,3 % i valget i 1979. Venstre har som mål å oppnå en oppslutning på 7 % ved høstens valg. Meningsmålinger den siste uken viser at dette er realistisk og vi skal klare det fordi det er vi som har de beste løsningene på de utfordringene vi står overfor. Og det er svært lenge siden forholdene har lagt bedre til rette for at Venstre skal lykkes. Nå våre mål. Bli en viktig og avgjørende faktor i mange kommuner etter valget. Ikke bare har vi etablert oss på et stabilt høyere nivå på meningsmålingene, men de politiske sakene og de politiske strømningene er så absolutt midt i det jeg vil kalle "mainstream-Venstre".
Det gjelder selvfølgelig det fokuset miljø- og klimapolitikken har fått, og som jeg skal komme tungt tilbake til senere, men det er også noe med de generelle strømningene som jeg liker bedre og bedre.
Jeg merker det hver dag: Folk er lei av billig retorikk som ikke følges opp i praktisk politikk. Folk er lei av symbolpolitikk uten politiske realiteter. Folk vil ikke ha ferdige løsninger tredd ned over hodene sine, de vil ikke ha reverspolitikk, de vil ikke passe inn i regjeringens A4-samfunn, de vil ikke være regjeringens gjennomsnittsmenneske — den lykkelig gjennomregulerte sosialdemokrat. Den tid er forbi.
Folk vil forme sine egne liv, gjøre sine egne valg — ikke for å brøyte seg fram først i køen, men for å frigjøre energi for å skape og delta. Det er de moderne sosialliberale løsninger som etterspørres. Frihet og ansvar sammen. Ikke egoisme eller passivisme.